I dagens verden er Boudhanath et tema som har fanget oppmerksomheten til flere mennesker på ulike områder av samfunnet. Dens relevans er udiskutabel og implikasjonene varierer fra det personlige til det globale nivået. Gjennom historien har Boudhanath vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon, og generert flere perspektiver og tilnærminger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Boudhanath, analysere virkningen, utfordringene og mulige løsninger som er foreslått. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å bedre forstå Boudhanath og dens implikasjoner i dag.
Boudhanath | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Nepal | ||
Sted | Katmandu | ||
Bygningsdata | |||
Høyde | 36 meter | ||
Gulvareal | 1,27 hektar | ||
Kart | |||
![]() Boudhanath 27°43′17″N 85°21′43″Ø | |||
Boudha (nepali), også kalt Khāsa Chaitya (Nepal bhasa Khāsti, tibetansk Jarung Khashor, wylie: bya rung kha shor) er en stupa i Kathmandu, Nepal.[1] som befinner seg 11 km fra sentrum av den nordøstlige utkanten av Kathmandu. Dens massive mandala gjør den til en av de største sfæriske stupaer i Nepal[2] og i verden.
Innflyttingen av en stor befolkning av flyktninger fra Tibet har ført til byggingen av mer enn 50 gompaer (viharaer) omkring Boudha. Siden 1979 har Boudha Stupa vært en del av verdensarven til UNESCO. Sammen med Swayambhunath, er den en av de mest populære turiststeder i Kathmanduområdet.