I denne artikkelen vil vi gjøre en detaljert analyse av Borgerkrigen i Palestinamandatet, og utforske dens mest relevante aspekter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Borgerkrigen i Palestinamandatet spilt en grunnleggende rolle i ulike sammenhenger, og skapt debatter og kontroverser rundt dens betydning og implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens innflytelse på forskjellige felt, samt dens relevans i folks daglige liv. Det er ingen tvil om at Borgerkrigen i Palestinamandatet har markert et før og etter i historien, og satt et uutslettelig preg på kultur, politikk, økonomi og på mange andre områder. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt Borgerkrigen i Palestinamandatet har å tilby og hvordan den har formet vår verden frem til i dag.
Borgerkrigen i Palestinamandatet | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ||||||||
Stridende parter | ||||||||
![]() | ![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() | ||||||
Styrker | ||||||||
15 000 i begynnelsen av krigen, økte til 35,000 mot slutten | Uklart, noen titusener | 70 000 |
Borgerkrigen i Palestinamandatet fant sted i kjølvannet av de britiske planene om å trekke seg helt ut av mandatområdet. Krigen varte fra 30. november 1947, den datoen da Forente nasjoner stemte for oppløsningen av det britiske Palestinamandatet. FNs delingsplan for Palestina, som ble stemt fram dagen før ble forkastet av Israels naboland som gikk til militært angrep på den nyopprettede israelske staten.[1]
Denne perioden utgjorde første fase av den arabisk-israelske krig 1948, eller den israelske uavhengighetskrig, da Israel proklamerte sin selvstendighet. Denne begynte den 15. mai 1948 ved oppløsningen av det britiske Palestinamandatet og opprettelsen av staten Israel da fem naboland, Syria, Jordan, Egypt, Libanon og Syria gikk til angrep[2] på den nye staten Israel.