Bond-albedo

I dagens verden er Bond-albedo et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens historiske betydning, fortsetter Bond-albedo å være et tema som genererer debatt, interesse og nysgjerrighet i folks sinn. Det er derfor det er viktig å grundig analysere alle aspekter knyttet til Bond-albedo, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, for å forstå dens sanne betydning og dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Bond-albedo for å forstå dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.

Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet. Den tar hensyn til alle bølgelengder ved alle fasevinkler, og er et viktig kvantum for å karakterisere et himmellegemes energibalanse. Bond-albedo er oppkalt etter den amerikanske astronomen George Phillips Bond (1825–1865).

For objekter i solsystemet er den relevante vektingen av hver bølgelengde proporsjonal med sol-effektspekrumet. Synlig lys er en viktig bidragsyter til dette fordi over 40 % av solens utstråling er i dette området. Bold albedo angis som en verdi mellom 0 og 1. Fordi alle legemer i det ytre solsystemet alltid observeres med svært lave fasevinkler sett fra jorden, kommer de enenste pålitelige dataene for å måle Bond-albedo fra romfartøy. Opprinnelig ble Bond-albedo definert for sfæriske legemer, men kan også brukes for irregulære objekter.

Faseintegral

Bond-albedo (A) er relatert til geometrisk albedo (p) ved ligningen

hvor q er betegnet faseintegral og er gitt i form av den retningsbestemte spredte fluksen I(α) inn i fasevinkelen α (midlet over alle bølgelengder og asimutale vinkler) som

Fasevinkelen α er vinkelen mellom kilden til strålingen (vanligvis solen) og den observerende retningen, og kan variere fra null for lys spredt bakover mot kilden, til 180° for observasjoner mot kilden. For eksempel, i løpet av opposisjon eller ved å se på fullmånen, er α svært liten, mens baklyste objekter eller nymåner har α nær 180°.

Eksempler

Bond-albedo kan være større eller mindre enn den geometriske albedoen, avhengig av overflaten og atmosfæreegenskapene til det aktuelle himmellegemet. Noen eksempler:[1]

Navn Bond albedo Visuell geometrisk albedo
Merkur 0.119 0.119
 
 0.138 0.138
 
Venus[2] 0.90 0.9
 
 0.67 0.67
 
Jorden[3] 0.306 0.306
 
 0.367 0.367
 
Månen 0.123 0.123
 
 0.113 0.113
 
Mars (planet)[4] 0.25 0.25
 
 0.15 0.15
 
Jupiter[5] 0.343 0.343
 
 0.52 0.52
 
Saturn[6] 0.342 0.342
 
 0.47 0.47
 
Enceladus[7] 0.8 0.8
 
 1.4 1.4
 
Uranus[8] 0.300 0.3
 
 0.51 0.51
 
Neptun[9] 0.290 0.29
 
 0.41 0.41
 
Pluto 0.4 0.4
 
 0.44–0.61 0.44
 
 

Se også

Referanser

  1. ^ Albedo of the Earth
  2. ^ Mallama, A.; Wang, D.; Howard, R.A. (2006). «Venus phase function and forward scattering from H2SO4». Icarus. 182: 10–22. Bibcode:2006Icar..182...10M. doi:10.1016/j.icarus.2005.12.014. 
  3. ^ Williams, David R. (1. september 2004). «Earth Fact Sheet». NASA. Besøkt 9. august 2010. 
  4. ^ Mars Fact Sheet, NASA
  5. ^ Jupiter Fact Sheet, NASA
  6. ^ Saturn Fact Sheet, NASA
  7. ^ See the discussion here for explanation of this unusual value above one.
  8. ^ Uranus Fact Sheet, NASA
  9. ^ Neptune Fact Sheet, NASA

Eksterne lenker