Bolero
I dag er Bolero et tema som vekker stor interesse i samfunnet. I flere tiår har Bolero vært gjenstand for studier, debatt og analyser innen ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. Betydningen av Bolero ligger i dens innflytelse på menneskers daglige liv og dens evne til å generere betydelige endringer i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Bolero, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og reflektere over dens rolle i fremtiden.
- Se også Bolero (andre betydninger)
Bolero er en dans og en musikalsk form.
Boleroen oppsto i Spania på slutten av det 18. århundre og danses enten solo eller parvis.[1] Den går i et moderat sent tempo, og blir framført til musikk som synges og akkompagneres av kastanjetter og gitarer. Den går i tretakt og har vanligvis en triol på andre slag i hver takt. Flere klassiske komponister har skrevet verker basert på denne dansen: Frédéric Chopin skrev en bolero for piano, og Maurice Ravels bolero er et av hans mest berømte verker. Den ble opprinnelig skrevet som ballettmusikk, men spilles nå vanligvis som konsertstykke.[2]
På Cuba utviklet boleroen seg til en distinkt dans i to fjerdedels takt, som etter hvert spredte seg til andre land. I 1950-årene ble sungne boleroer populære og har blitt en varig populær sangform i Latin-Amerika.
En tredje form for bolero ble utviklet innen den amerikanske balltradisjonen.
Referanser
- ^ Qvamme, Børre (2005). Dansens historie. Oslo: Solum. s. 65. ISBN 8256014776.
- ^ Eriksen, Asbjørn Ø. (1985). Romantikken og impresjonismen. : Gyldendal. s. 96. ISBN 8205143986.
