Bo Bergman
I dagens verden har Bo Bergman blitt et tema med stor betydning og relevans. Det er mange aspekter som Bo Bergman dekker, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på verdensøkonomien. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Bo Bergman spiller i våre daglige liv, undersøke dens forskjellige dimensjoner og hvordan de påvirker ulike aspekter av dagliglivet vårt. I tillegg vil vi analysere de nåværende og fremtidige trendene til Bo Bergman, så vel som dens utvikling over tid. Uten tvil er Bo Bergman et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, siden dets betydning bare vokser med årene.
| Bo Bergman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1869[1][2][3][4] Stockholm[3][5] Klara församling[1] | ||
| Død | 17. nov. 1967[2][6] (98 år) Oscars församling[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, selvbiograf, litteraturkritiker, kritiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1967)[7][8] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien[9] | ||
| Utmerkelser | De Nios Stora Pris (1956) Bellmanprisen (1943) | ||
Bo Bergman (født 6. oktober 1869 i Stockholm, død 17. november 1967 i samme by) var en svensk forfatter, litteraturkritiker, posttjenestemann og medlem av Svenska Akademien på stol nummer 12 fra 1925.[10]
Bergman var ansatt som posttjenestemann i Stockholm, inntil han gikk av i 1933. Ved siden av arbeidet i postverket skrev han poesi. Hans første diktsamling, Marionetterna, utkom i 1903.[11] Mange av Bergmans dikt har blitt tonesatt av kjente svenske komponister, blant andre Wilhelm Stenhammar, Ture Rangström og Karin Rehnqvist. Bergman var dessuten litteraturkritiker i Ord och Bild i årene 1900–1904 og 1905–1939 i Dagens Nyheter, hvor han også var teateranmelder.[11]
Bergman var en nær venn av sin samtidige, den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg. De to opprettholdt en omfattende korrespondanse fra 1891 helt frem til Söderbergs død i 1941. Som Söderberg var Bergman sterkt påvirket av dekandentismen, særlig Charles Baudelaires flaneri. Bergmans tidlige diktning er typisk dekadent og desillusjonert, preget av et deterministisk syn på en verden i forandring hvor alle verdisystemer og all vitenskapelig og metafysisk forståelse er meningsløse.
Verker (utvalg)
Diktsamlinger
- 1903 – Marionetterna
- 1908 – En människa
- 1917 – Elden
- 1922 – Livets ögon
- 1931 – Trots allt
- 1939 – Gamla gudar
- 1944 – Riket
- 1947 – Stockholmsdikter
- 1952 – Stunder
- 1957 – Väntan
- 1960 – Blott ett är ditt
- 1962 – Makter
- 1966 – Kedjan
- 1966 – Hjärtat
- 1969 – Äventyret
Noveller
- 1904 – Drömmen och andra noveller
- 1915 – Skeppet : och andra noveller
- 1926 – Min vän Baronen : och andra noveller
Skuespill
- 1963 – Det eviga spelet
Selvbiografier
- 1964 – Trasmattan
Brev
- 1969 – Kära Hjalle – Kära Bo : Bo Bergmans och Hjalmar Söderbergs brevvæxling 1891-1941
Priser og utmerkelser
Referanser
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Klara kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0010/C I d/2 (1869-1876), bildid: 00011149_00041», besøkt 17. mai 2019, «Oct,6,1,,Bo Hjalmar»
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bo-Bergman, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Bo H Bergman», Svensk biografisk leksikon-ID 18633
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Bo Hjalmar Bergman, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bergman-bo-hjalmar
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014
- ^ Nationalencyklopedin, NE.se-ID bo-bergman, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Svenskagravar.se, «Bergman, Bo Hjalmar», besøkt 24. desember 2024
- ^ «Norra begravningsplatsen: Kändisarna», besøkt 15. desember 2016
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister bergman-bo, besøkt 20. juli 2020
- ^ a b c «Bergman, Bo» (på svensk). Svenska Akademien. Besøkt 6. oktober 2016.
- ^ a b J. Landquist. «Bo H Bergman» (på svensk). Svenskt Biografiskt Lexikon. Besøkt 6. oktober 2016.