Blå skilt
I dagens artikkel ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Blå skilt. Enten vi snakker om livet til en historisk person, et sosialt fenomen, et aktuelt tema eller et hvilket som helst annet tema som vekker leserens interesse, har denne artikkelen som mål å fordype seg i de mest relevante og opplysende aspektene. Gjennom de neste linjene vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Blå skilt, fra opprinnelsen til implikasjonene den har i dagens samfunn. Dette er et bredt og variert emne, så det er viktig å ta hensyn til alle detaljer for å forstå viktigheten av Blå skilt. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen!
- For den engelske ordningen, se blå plakett
.jpg)
Blå skilt er informasjonsskilt, eller plaketter, som settes på bygninger eller ved offentlige steder av kulturhistorisk betydning, for å informere om viktige personer eller hendelser av geografisk tilhørighet. Ordningen ble etablert i Norge av Selskabet for Oslo Byes Vel mot slutten av 1980-årene, etter forbilde av blå plakett-ordningen i England. De monterte superellipseformede koboltblå emaljeskilt med kulturhistorisk tekst på en rekke viktige bygninger. Innen sommeren 1990 var det satt opp 27 slike skilt.[1]
Initiativtager
Det er Morten Krogstad som er kreditert med ideen, inspirert av en tilsvarende ordning i England. Krogstad var kulturvernaktivist, leder av Fortidsminneforeningens lokalavdeling for Oslo og Akershus, og aktiv medlem og tillitsvalgt i Selskabet for Oslo Byes Vel.
Fra Oslo til resten av landet
Ikke lenge etter at ordningen kom i gang i Oslo, ble det etablert samarbeid med kommuner, foreninger og lag over hele landet med å skilte norsk kulturhistorie med tilsvarende blå informasjonsplaketter.
Kampanjer
2014: valgkirker
I samarbeid med Riksantikvaren og Riksarkivet fikk over 300 valgkirker fra 1814 blå skilt i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014.[2]
2022: fortjenstfulle kvinner
I 2022 lanserte Oslo Byes Vel en kampanje med sikte på å få montert flere blå skilt om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen. Blant 222 forslag ble følgende 12 valgt ut: Anne Grete Preus, Elisabet Helsing, Bjørg Vik, Henriette Bie Lorentzen, Nanna Broch, Kim Friele, Hulda Garborg, Nora Gulbrandsen, Alfhild Hovdan, Fernanda Nissen, Thekla Resvoll og Elise Sem.[3]
Referanser
- ^ «Blå skilt». oslobyleksikon. Besøkt 31. mai 2022.
- ^ «KULTURHISTORIE I KORTFORM - De første blå skiltene ble satt opp i Oslo på slutten av 1980-tallet. Formålet er å fortelle kulturhistorie i kortform der det faktisk skjedde.». blaaskilt.no. Besøkt 31. mai 2022.
- ^ Her er kvinnene som hedres med blå skilt i bybildet, Aftenposten, 8. mars 2022