Alfhild Hovdan

I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Alfhild Hovdan og alle aspekter relatert til det. Fra dets historiske opphav til dets innflytelse på dagens samfunn, gjennom dets innvirkning på ulike studieområder og dets relevans i samtiden. Vi vil også analysere ulike perspektiver og meninger om Alfhild Hovdan, med mål om å gi en bred og fullstendig visjon som gjør at leseren kan forstå dette temaet grundig og danne seg sin egen mening om det. I tillegg vil vi undersøke case-studier og konkrete eksempler som illustrerer betydningen av Alfhild Hovdan i ulike sammenhenger, så vel som dens utvikling over tid. Gjør deg klar til å fordype deg i en informativ og berikende reise som lar deg få inngående kunnskap om Alfhild Hovdan!

Alfhild Hovdan
Født13. sep. 1904[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død20. feb. 1982[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo
BeskjeftigelseJournalist, motstandskjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem av2A
UtmerkelserSt. Hallvard-medaljen[2]
Alfhild Hovdan på Commons
På veggen i Rosenkrantz’ gate 22 i Oslo er et blått skilt til minne om Alfhild Hovdan.

Alfhild Hovdan Olsen (født 13. april 1904 i Oslo, død 20. februar 1982 i Oslo) var en norsk journalist, filmarbeider, motstandskvinne og turistsjef i Oslo.

Hun vokste opp i Skien og begynte å arbeide som journalist etter examen artium. For å demonstrere sin uvilje mot bilturismen gikk hun, 23 år gammel, til fots til Roma. Her fikk hun audiens hos Paven, Pius XI.[3]

Andre verdenskrig

Sammen med Lita Prahl og Niels Christian Brøgger var hun med på å utgi paroler og artikler allerede i 1940.[4]. Etter å ha blitt arrestert ble hun satt i fangenskap på Grini fangeleir og i 1942 flyktet hun til Sverige. I Sverige arbeidet hun i den norske legasjonen på «idrettskontoret», som egentlig var et spionkontor, ledet av høyremannen Harald Gram[5]. Hovdan, Asvor Ottesen og Hedvig Schjødt hadde alle kurerruter til Norge. Etter interne stridigheter om kurerrutene ble Hovdan fjernet fra sin stilling ved idrettskontoret i oktober 1943.[6]

Hovdan var aktiv med i det norske flyktningemiljøet og var med på å starte teatergruppen Fri norsk scene. Hun var også med i Patriotisk forbund. Dette var en organisasjon for norske flyktninger i Sverige, som også var kritisk til den norske regjeringen og mangelen på aktiviteter i den norske motstandsbevegelsen. Den norske legasjonen i Stockholm mente derfor at organisasjonen var en fordekt "kommunistdelegasjon". Hovdan hadde også nær kontakt med den sovjetiske legasjonen i Stockholm under krigen.[5]

Etter krigen

Etter krigen fortsatte hun som turistsjef i Oslo. I 1947 startet hun tradisjonene med å sende et juletre til London. På grunn av sin aktivitet i Patriotisk forbund og kontakter med den sovjetiske legasjonen i Sverige under krigen, ble hun holdt øye med av overvåkningspolitiet etter krigen.[5]

Utmerkelser

I 1967 ble hun tildelt St. Hallvard-medaljen.

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oppr. Olsen “Hill” Hovdan, Norsk biografisk leksikon ID Alfhild_Hovdan, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ tidspunkt 1967
  3. ^ Aftenpostens historieblad, nr. 3/2018
  4. ^ Luihn, Hans (1914-2008) (1960). De illegale avisene: den frie, hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen. Oslo: Universitetsforl. s. 39. 
  5. ^ a b c Pryser, Tore (2007). Kvinner i hemmelige tjenester. Etterretning i Norden under annen verdenskrig. Oslo: J.W. Cappelens Forlag. s. 10-11. ISBN 978-82-02-28336-0. 
  6. ^ Pryser, Tore (1945-) (2000). Okkupasjonshistoriske sideblikk: en artikkelsamling. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer. s. 10.