I Birgitta Stenberg-verdenen er det uendelige aspekter som fortjener å bli utforsket og analysert. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Birgitta Stenberg satt et uutslettelig preg på menneskets historie. Dens innvirkning strekker seg til forskjellige felt, fra kultur og kunst til politikk og økonomi. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Birgitta Stenberg, og utforske dens mange fasetter og dens relevans i dag. Fra begynnelsen til utviklingen gjennom årene, fortsetter Birgitta Stenberg å være et tema for interesse og debatt, og fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.
Birgitta Stenberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. apr. 1932[1][2]![]() Engelbrekt[2] Stockholm[1] | ||
Død | 23. aug. 2014[1][2]![]() Hova-Älgarås församling[2] | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, illustratør, manusforfatter, barnebokforfatter, skribent, journalist | ||
Ektefelle | Håkan Lagergren | ||
Nasjonalitet | Sverige[1] | ||
Gravlagt | Skogskirkegården (2014–)[3] | ||
Språk | Svensk | ||
Utmerkelser | Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (2005) Aniara-prisen (1999) Piratenpriset (1999) | ||
IMDb | IMDb | ||
Birgitta Alma Sofia Stenberg (født 26. april 1932 i Stockholm, død 23. august 2014 i Smedsbolet i Gullspångs kommun på Tiveden[4]) var en svensk forfatter, oversetter og illustratør.
En av hennes mest kjente romaner er Apelsinmannen fra 1983, som skildrer Stockholm under Kejneaffæren. Rapport er en selvbiografisk bok som skildrer amfetaminmisbruket hennes på slutten av 60-tallet.
Stenberg inngikk i den såkalte Metamorfosgruppen på starten av 50-tallet. Hun skrev også manus til filmen Raskenstam. Stenberg fikk et nytt publikum som barnebokforfatter gjennom bøkene om gutten Billy, illustrert av Matti Lepp. Bøkene hennes er oversatt til tysk, norsk, dansk, finsk, tyrkisk og spansk.