I dagens verden er Biblioteca Marciana et tema som har fått stor aktualitet og interesse i samfunnet. Enten det er dens innvirkning på dagliglivet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Biblioteca Marciana fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle aspekter knyttet til Biblioteca Marciana, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. Med en flerfaglig tilnærming vil vi analysere ulike perspektiver og kontekster der Biblioteca Marciana har satt betydelige spor. Enten vi søker å forstå dens innvirkning på det moderne samfunnet eller nøste opp i dets historiske røtter, presenterer Biblioteca Marciana seg selv som et spennende og stadig utviklende tema som aldri slutter å overraske oss.
Biblioteca Marciana | |||
---|---|---|---|
Venezia | |||
![]() | |||
Bibliotekstype | Biblioteca pubblica statale, biblioteca di conservazione | ||
Størrelse på samling | 1 000 000 item, 696 339 item, 462 313 bind, 2 887 item, 13 122 item, 13 122 item, 1 500 000 item, 1 500 000 item | ||
Arkitekt | Jacopo Sansovino | ||
Etablert | 31. mai 1468 | ||
Årlig besøkstall | 17 708, 6 121, 9 797 | ||
Nettside | bibliotecanazionalemarciana | ||
![]() Biblioteca Marciana 45°26′00″N 12°20′21″Ø | |||
Biblioteca Marciana er et bibliotek ved Markusplassen i Venezia, som omfatter en av verdens største samlinger av klassiske håndskrifter. Biblioteket har navn etter St. Markus, byens skytshelgen.
Biblioteket kan spore sin historie tilbake til to store donasjoner. I 1362 skjenket Francesco Petrarca sin håndskriftsamling til republikken Venezia. Den neste store mesenen var kardinal Bessarion, som 31. mai 1468 skjenket sitt private bibliotek (746 bind, deriblant 482 greske og 264 latinske håndskrifter) til republikken. De to samlingene dannet grunnstammen i Biblioteca Marciana. Gjennom innlemmelse av bibliotekbestander innenfor republikken og senere gaver vokste biblioteket også senere betydelig.
Takket være den enestående samlingen av greske håndskrifter ble biblioteket fra det 16. århundre et sentrum for humanistiske studier.
I 1603 vedtok Venezia en lov, som bestemte at alle som trykket en bok på Venezias territorium måtte levere et plikteksemplar til Biblioteca Marciana.
Etter republikkens fall ble mange klostre sekularisert av Napoleon, og deres klosterbiblioteker i betydelig utstrekning innlemmet i Biblioteca Marciana.
Bessarion stilte som betingelse for sin gave at biblioteket skulle få en verdig plassering. Republikken tok seg likevel god tid til å oppfylle denne forpliktelsen. Biblioteket hold en stund til i bl.a. dogepalasset.
I 1534 ble det bestemt å bygge en egen biblioteksbygning, og i 1537 fikk arkitekten Jacopo Sansovino oppdraget. I 1545 styrtet lesesalens hvelving sammen, og arkitekten ble sendt i fengsel. Takket være innflytelsesrike venners forbønn kom han fri igjen, og kunne fortsette arbeidet, men måtte dekke skadene av egen lomme. Etter hans død fullførte Vincenzo Scamozzi bygningen mellom 1582 og 1588.
Bygningen ble utsmykket av bl.a. Veronese, Tizian, Alessandro Vittoria og Tintoretto.
Biblioteket flyttet inn allerede i 1553. I 1812 ble biblioteket flyttet tilbake til dogepalasset, hvor det ble til 1904. Siden da har det vært tilbake i Libreria og en nabobygning.