I dagens verden har Betty Cuthbert blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Med teknologiens fremskritt og stadige endringer i samfunnet har Betty Cuthbert fått enestående relevans. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på den globale økonomien, har Betty Cuthbert vist seg å være et tema for debatt og refleksjon for eksperter og borgere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Betty Cuthbert, med mål om å tilby en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Betty Cuthbert | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. apr. 1938[1][2]![]() Sydney | ||
Død | 6. aug. 2017[3][4][2]![]() Mandurah[5] | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver, sprinter ![]() | ||
Nasjonalitet | Australia | ||
Utmerkelser | |||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 169 centimeter[10] | ||
Betty Cuthbert (født 20. april 1938 i Sydney, død 6. august 2017 i Mandurah) var en australsk friidrettsutøver som vant fire olympiske gullmedaljer på sprintdistansene.
Våren 1956 satte hun verdensrekord på 200 meter med 23,2 sekunder. Dermed var hun gullfavoritt foran OL i Melbourne samme år. Under OL startet hun først på 200 meter, der lagvenninnen og verdensrekordinnehaveren Shirley Strickland var storfavoritt. Hun ble imidlertid utslått i kvalifiseringsheatene, og Cuthbert vant finalen. Med denne overraskende seieren i ryggen, vant hun enkelt 200-meterfinalen. Hun tok sin tredje gullmedalje med det australske laget på 4 × 100 m stafett.
Under OL 1960 i Roma ble 100 og 200 meter dominert av amerikanske Wilma Rudolph. Cuthbert ble utslått i forsøket på 100 meter, og deltok ikke på 200 meter.
Etter et par års pause gjorde hun comeback under Samveldelekene 1962 i Perth, denne gang på 400 meter. Under OL 1964 i Tokyo vant hun 400 meter og tok dermed sitt fjerde OL-gull.
I 2018 ble hun posthumt utnevnt til companion av Order of Australia.[11]