I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Berthold Delbrück i dybden, med sikte på å gi våre lesere et bredt og detaljert syn på denne saken. Med tiden har Berthold Delbrück blitt stadig mer relevant i dagens samfunn, og vekket stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Fra begynnelsen til i dag har Berthold Delbrück generert en rekke motstridende meninger, og det er derfor vi i denne artikkelen vil fokusere på å analysere og eksponere de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt dette emnet, for å tilby våre lesere en fullstendig og objektiv visjon.
Berthold Delbrück | |||
---|---|---|---|
Født | 26. juli 1842[1][2][3][4]![]() Putbus[5][6] | ||
Død | 3. jan. 1922[1][2][3][4]![]() Jena[7][6] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, historical linguist ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Nordfriedhof i Jena (tema for: grave of Berthold Gustav Gottlieb Delbrück) | ||
Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1885–) (ordinær medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Berhold Delbrück (født 26. juli 1842 i Putbus på Rügen, død 3. januar 1922 i Jena) var en tysk språkforsker som studerte syntaksen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Delbrück stammet fra den berømte Delbrück-familien. Han var professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap ved universitetet i Jena fra 1870 til 1912. Han er mest kjent for de tre bindene om syntaks i Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen. De to andre bindene ble skrevet av Karl Brugmann.