Bernie Sanders

I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Bernie Sanders. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i et bredt spekter av emner knyttet til Bernie Sanders, analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i samfunnet. Gjennom disse sidene vil vi oppdage ukjente aspekter, overraskende data og berikende refleksjoner som vil lede oss til å forstå viktigheten av Bernie Sanders i samtiden. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise som lar deg utvide kunnskapen din og åpne sinnet ditt for nye perspektiver om Bernie Sanders.

Bernie Sanders
FødtBernard Sanders
8. sep. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Brooklyn (USA, New York)[5][6][7][8]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Mayor of Burlington, Vermont (1981–1989)
  • medlem av USAs representanthus (109. kongressperiode i USA, Vermont's at-large congressional district, 2005–2007)
  • medlem av USAs representanthus (108. kongressperiode i USA, Vermont's at-large congressional district, 2003–2005)
  • medlem av USAs representanthus (107. kongressperiode i USA, Vermont's at-large congressional district, 2001–2003)
  • medlem av USAs representanthus (106. kongressperiode i USA, Vermont's at-large congressional district, 1999–2001)
  • medlem av USAs representanthus (105. kongressperiode i USA, Vermont's at-large congressional district, 1997–1999)
  • medlem av USAs representanthus (104. kongressperiode i USA, Vermont's at-large congressional district, 1995–1997)
  • medlem av USAs representanthus (103rd United States Congress, Vermont's at-large congressional district, 1993–1995)
  • medlem av USAs representanthus (102nd United States Congress, Vermont's at-large congressional district, 1991–1993)
  • senator i USA (110. kongressperiode i USA, Vermont Class 1 senate seat, 2007–2009)
  • senator i USA (111. kongressperiode i USA, Vermont Class 1 senate seat, 2009–2011)
  • senator i USA (112. kongressperiode i USA, Vermont Class 1 senate seat, 2011–2013)
  • senator i USA (113. kongressperiode i USA, Vermont Class 1 senate seat, 2013–2015)
  • senator i USA (114. kongressperiode i USA, Vermont Class 1 senate seat, 2015–2017)
  • senator i USA (115. kongress i USA, Vermont Class 1 senate seat, 2017–2019)
  • senator i USA (116th United States Congress, Vermont Class 1 senate seat, 2019–2021)
  • senator i USA (Den 117. amerikanske kongress, Vermont Class 1 senate seat, 2021–2023)
  • senator i USA (118th United States Congress, Vermont Class 1 senate seat, 2023–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad[9]
Utdannet vedUniversity of Chicago (–1964) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: statsvitenskap)[1]
James Madison High School (1954–1958)[1][10]
Brooklyn College (1959–1960) (studieretning: psykologi)
EktefelleJane O'Meara Sanders (1988–)[11]
Deborah Shiling Messing (1964–1966)[12][13]
FarEli Sanders[14]
MorDorothy Sanders
SøskenLarry Sanders
BarnCarina Driscoll (familierelasjon: stedatter)
Parti
6 oppføringer
Liberty Union Party (1970–1977)
Det demokratiske parti (2015–2016)[15]
partiløs (1978–2015)
partiløs (2016–2019)
Det demokratiske parti (2019–2020)
partiløs (2020–)[16]
NasjonalitetUSA[17]
Medlem avCongressional Progressive Caucus[18]
UtmerkelserCongressional Activism Award (2015)
Col. Arthur T. Marix Congressional Leadership Award (2014)
Nettstedwww.sanders.senate.gov Rediger på Wikidata
Signatur
Bernie Sandersʼ signatur
Bernie Sanders på Commons

Bernard «Bernie» Sanders (født 8. september 1941 i Brooklyn) er en amerikansk senator fra delstaten Vermont.

Han stilte som kandidat i Det demokratiske partis nominasjonsprosess til presidentvalget i USA 2016.[19][20][21]

Han var også kandidat til primærvalgene før presidentvalget i 2020,[22] men trakk seg den 8. april 2020.[23]

Han ble valgt som senator 7. november 2006 og gjenvalgt i 2012, 2018 og 2024.[24] Før han ble senator satt han i Representantenes hus i seksten år. Per 2018 var Sanders én av to uavhengige senatorer i Kongressen. Han betegner seg selv som en sosialdemokrat,[25] men hører ikke til noe parti. Han blir telt med i Det demokratiske partis partigruppe.

Bakgrunn

Broren Larry Sanders (født 1935) bor i Oxford og stilte i 2016 til valg for Green Party of England and Wales.[26] Han fikk 1363 stemmer i valgkretsen Witney (David Camerons valgkrets).[27]

Presidentkampanjen 2016

Sanders kunngjorde den 26. mai 2015 at han ville stille som presidentkandidat i Det demokratiske parti.[28] Han hadde tidligere vurdert å stille som en tredjepart, men sa i intervju at han valgte å stille i det demokratiske parti av frykt for å havne i en vippeposisjon hvor han endte opp med å gi makt til Republikanerne.[29]

Kampanjefinansiering

I motsetning til de fleste andre kandidater var ikke Sanders finansiert gjennom en Super PAC,[30] det vil si som oftest pengesterke organisasjoner som driver valgkamp på vegne av enkeltkandidater, men i prinsippet skal være uavhengig av dem. I stedet var han finansiert av over én million enkeltdonasjoner.[31]fra privatpersoner på rundt 30 dollar pr person, i tillegg til en rekke mindre bidrag fra fagforeninger[32] De første to månedene etter at han annonserte sitt kandidatur alene, hadde han mottatt 400 000 donasjoner fra 250 000 enkeltindivider.[31]

Sanders ønsker å få omgjort høyesterettsavgjørelsen omtalt som Citizens United, som ifølge han lar de rikeste i landet kjøpe politikerne i Det hvite hus, i senatet, guvernører og jurister.[33] I den demokratiske kandidatdebatten på CBS poengterte han overfor Clinton at de som betaler kampanjen hennes store pengesummer, sannsynligvis vet at de får igjen for pengene de investerer.[34]

Blant punktene på hans politiske program er offentlig finansiering av valget.[33]

Fanesaker

Den kanskje største fanesaken er den ekstremt «urettferdige fordelingen av penger i USA», hvor de rikeste blir rikere mens middelklassen forsvinner. Sanders vil fordele pengene nedover, og forsikre at de rike betaler sin rettferdige andel skatt.

For å bøte på det foreslår han et stort arbeidsprogram hvor han vil skape millioner av arbeidsplasser med å gjenoppbygge USAs tildels foreldede infrastruktur. I tillegg vil han øke minstelønnen til 15 dollar i timen. Han vil også bryte opp de største bankene, og reformere Wall Street.

Sanders mener at offentlige skoler på College-nivå skal være avgiftsfrie, slik at alle har råd til å gå på skole, og at studentene ikke skal komme ut fra utdanningen med hemmende lån. Dette vil han finansiere med en skatt på spekulasjoner på Wall Street.

Han mener at helsehjelp skal være gratis for alle innbyggere, og viser blant annet til at alle andre industrialiserte, større land har denne retten, og at det nåværende amerikanske systemet er verdens dyreste. Han omtaler det som en skam at USA ikke allerede tilbyr betalt foreldrepermisjon, og foreslår 6 måneder sådan.

Sanders påpeker i taler at Amerika har flere mennesker i fengsel enn Kina, som har tre ganger så stort innbyggertall. Han viser også til at dette i langt større grad rammer mørkhudede amerikanere. Her viser han til forbedring av arbeidsforhold, lettere tilgjengelig utdanning og å redde middelklassen som bøtemidler. I tillegg vil han avslutte USAs Krig mot narkotika, og er for legalisering av marihuana.

Sanders profilerer seg også på at han stemte nei til Irak-krigen og sier at landet ikke må gjøre den samme feilen igjen i forbindelse med ISIS.

Klimaendringer er et stort tema for Sanders, og han har foreslått en rekke stramme tiltak for å møte klimakrisen. Da Sanders i den første demokratiske debatten ble spurt om hva som var den største trusselen mot USA i dag, svarte han i motsetning til alle andre at den ikke var terrorister eller atomvåpen i Iran, men klimakrisen.

Med hensyn til våpenkontroll har Sanders blant annet sagt at våpen betyr to helt forskjellige ting i landlige strøk enn det gjør i byer, og at det er viktig at man ikke roper på hver sin haug, men går sammen i en løsning som passer for alle. Sanders er mot våpen som er konstruert for å drepe mange mennesker, og for forbedret vandelssjekk. I forbindelse med våpendebatten trekker Sanders også tråder til mental helse, og sier at mennesker med selvmordstanker eller tanker om mord, må kunne få psykiatrisk hjelp øyeblikkelig.

10. desember 2010 holdt han en åtte timer og 36 minutter lang tale i Senatet i protest mot president Barack Obamas skattelettekompromiss med republikanerne. Det var den tredje lengste talen i Senatet siden 1990.[35]

Bibliografi

  • Outsider in the House. Verso, 1998. ISBN 9781859841778
  • The Speech: A Historic Filibuster on Corporate Greed and the Decline of Our Middle Class. Nation Books, 2011. ISBN 1568586841

Referanser

  1. ^ a b c Kongressen, «SANDERS, Bernard (1941 - )», besøkt 18. februar 2016
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030583, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID sandersb
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Bernard (Bernie) Sanders, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sanders-bernard-bernie, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ «SANDERS, Bernard (1941 - )», besøkt 18. februar 2016
  6. ^ «Bernie Sanders Biography», besøkt 18. februar 2016
  7. ^ The New York Times Company, The New York Times, «Bernie Sanders's '100% Brooklyn' Roots Are as Unshakable as His Accent», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, arkiveringsdato 7. juli 2016, utgitt 24. juli 2015, besøkt 18. februar 2016
  8. ^ HuffPost, Howard Fineman, «Bernie Sanders Thinks Hillary Is Eric Cantor», arkiveringsdato 16. november 2016, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, utgitt 24. juni 2014, besøkt 13. januar 2017
  9. ^ justfacts.votesmart.org
  10. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, bioguide.congress.gov
  11. ^ www.politifact.com
  12. ^ Outsider in the House, side(r) 188
  13. ^ www.politico.com
  14. ^ Jewish Telegraphic Agency, «Bernie Sanders' ancestral town in Poland kvells over his Iowa performance», utgitt 2. februar 2016, besøkt 24. februar 2021
  15. ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024
  16. ^ www.senate.gov
  17. ^ «Sanders, Bernard (1941 – )»
  18. ^ progressives.house.gov
  19. ^ Kane, Paul; Rucker, Philip (30. april 2015). «An unlikely contender, Sanders takes on 'billionaire class' in 2016 bid». The Washington Post (på engelsk). 
  20. ^ Rappeport, Alan (29. april 2015). «Bernie Sanders Announces He Is Running for President». The New York Times (på engelsk). Besøkt 30. april 2015. 
  21. ^ Cogan, Marin (30. april 2015). «Bernie Sanders Is Officially Running for President — That Doesn't Mean You Can Ask Him About Hillary Clinton». New York magazine. Daily Intelligencer. Besøkt 18. juli 2015. 
  22. ^ David Weigel (10. februar 2019). «Sen. Bernie Sanders will seek the Democratic presidential nomination in 2020» (på engelsk). Washington Post. Besøkt 19. februar 2019. 
  23. ^ Sydney Ember (8. april 2020). «Bernie Sanders Drops Out of 2020 Democratic Race for President» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 8. april 2020. 
  24. ^ Yurow, Jeremy. «Bernie Sanders wins fourth term in Vermont, defeating Republican Gerald Malloy». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  25. ^ 22. april 2009: Sanders Socialist Successes Fra Bernie Sanders nettside].
  26. ^ Brødrene Sanders. Dagens Næringsliv (magasinet), 15. oktober 2016, s. 16f.
  27. ^ «Tories hold Cameron's old seat in by-election». Sky News (på engelsk). Besøkt 26. november 2016. 
  28. ^ «Bernie's Announcement - Bernie Sanders». Bernie Sanders (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. november 2015. Besøkt 12. desember 2015. 
  29. ^ «Bernie Sanders on why he won't run as an independent». www.cbsnews.com. Besøkt 12. desember 2015. 
  30. ^ «Sen. Bernie Sanders» (på engelsk). Opensecrets.org. 30. september 2015. Besøkt 29. desember 2015. 
  31. ^ a b «Bernie Sanders Reaches 1 Million Individual Online Donations». The Huffington Post. Besøkt 12. desember 2015. 
  32. ^ «Sen. Bernie Sanders: Campaign Finance/Money - Top Donors - Senator Career | OpenSecrets». www.opensecrets.org. Besøkt 12. desember 2015. 
  33. ^ a b «Get Big Money Out of Politics and Restore Democracy - Bernie Sanders». Bernie Sanders (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. januar 2016. Besøkt 12. desember 2015. 
  34. ^ «Sanders goes after Clinton for Wall Street ties». POLITICO. Besøkt 12. desember 2015. 
  35. ^ Paul Kane og Felicia Sonmez (11. desember 2010): Vt. senator takes his time – for more than 8 hours. The Washington Post.

Eksterne lenker

Forgjenger  Burlingtons borgermester
1981–1989 		Etterfølger
Forgjenger  Kongressrepresentant for Vermonts «at-large»-distrikt
1991–2007 		Etterfølger
Forgjenger  Klasse 1-senator fra Vermont
2007– 		Etterfølger