Benita Ferrero-Waldner

For tiden har Benita Ferrero-Waldner blitt et tema av allmenn interesse for samfunnet. Siden dens fremvekst eller oppdagelse har Benita Ferrero-Waldner fanget oppmerksomheten til forskere, eksperter og allmennheten, og generert endeløse debatter, meninger og studier rundt dens betydning, viktighet og konsekvenser. Opp gjennom historien har Benita Ferrero-Waldner spilt en avgjørende rolle i ulike sammenhenger, fra det vitenskapelige og teknologiske feltet til det kulturelle og sosiale feltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Benita Ferrero-Waldner, analysere dens innvirkning og relevans på ulike felt og dens innflytelse på dagens samfunn.

Benita Ferrero-Waldner
Født5. sep. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Salzburg[5]
BeskjeftigelseDiplomat, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • European Commissioner for External Relations (2004–2009)
  • medlem av Nasjonalrådet (1996–1996)
  • Europakommissær for handel (2009–2010)
  • liste over Østerrikes utenriksministre (2000–2004)
  • medlem av Nasjonalrådet (1999–2000)
  • statssekretær (1995–2000) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Salzburg
PartiÖsterreichische Volkspartei
NasjonalitetØsterrike
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkors av Leopold IIs orden
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1995)[6]
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Kommandør av Æreslegionen
Storkors av Æresordenen
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen
Storkors av Solordenen

Benita Ferrero-Waldner (født 1948) er en østerriksk diplomat og politiker. Mellom 2000 og 2004 var hun Østerrikes utenriksminister, og våren 2004 var hun dessuten de konservatives presidentkandidat, men tapte valget. Fra 1. november 2004 til utløpet av 2009 var hun EUs utenrikskommissær.[7]

Liv og virke

Bakgrunn

Hun ble født Benita Waldner i Salzburg, tok sin Matura i 1966 og studerte deretter jus og ble dr. jur. i 1970.[trenger referanse] Frem til 1983 arbeidet hun i det private næringsliv.

Diplomatiet, statstjenesten, politikken

Året etter, i 1984, gikk hun inn i statstjenesten som diplomat. Hun ble senere bl.a. protokollsjef for FNs generalsekretær Boutros-Ghali ved hovedkvarteret i New York.[trenger referanse]

Fra 1995 til 2000 var hun statssekretær i to regjeringer ledet av sosialdemokratene Franz Vranitzky og Viktor Klima. Da Wolfgang Schüssel ble Østerrikes kansler i begynnelsen av 2000 ble Ferrero-Waldner utnevnt til utenriksminister.

I januar 2004 ble det annonsert at hun ville stille til valg for å etterfølge Thomas Klestil som president i juli 2004. Hennes kandidatur var støttet av det konservative partiet, og den eneste motstanderen var sosialdemokraten Heinz Fischer.[trenger referanse] Med 47,61 % av stemmene mot Fischers 52,39 % tapte hun imidlertid knepent direktevalget den 25. april.

I oktober 2004 ble hun imidlertid utnevnt til EUs utenrikskommissær, og gikk da av som østerriksk utenriksminister.

Fra 1974 til 1983 var Waldner gift med Wolfgang Sterr, en bayersk lektor. De ble skilt, og i 1993 ble Waldner gift med Francisco Ferrero Campos, som underviser i spansk og latinamerikansk litteratur ved Universität Wien. Hun har ingen barn.

Ferrero-Waldners besluttsomme, vennlige smil har gitt henne tilnavnet Ferrero-Küsschen (norsk: «Ferrero-kysset»).[trenger referanse]

I 1996 ble Ferrero-Waldner hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[8]

Referanser

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022499, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 9851
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ferrero-waldner-benita, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Benita FerreroWaldner, FemBio-ID 9640, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ BOE ID BOE-A-1995-16659
  7. ^ EU-kommisjonens internettside lest 4. oktober 2013
  8. ^ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 656.

Eksterne lenker

Forgjenger  Østerrikes utenriksminister
20002004
Etterfølger