Beleiringen av Savannah

Denne artikkelen tar sikte på å ta opp betydningen av Beleiringen av Savannah i dagens samfunn. Beleiringen av Savannah har vært et tema av relevans i årevis, og virkningen har blitt mye tydeligere i nyere tid. Siden oppstarten har Beleiringen av Savannah spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirket både på et personlig og kollektivt nivå. I denne anledning vil virkningen av Beleiringen av Savannah i ulike områder bli analysert i dybden, samt dens relevans i dag. I tillegg søker den å gi et bredt og kritisk perspektiv på rollen som Beleiringen av Savannah spiller i samfunnet vårt, og synliggjøre dens innflytelse på kultur, politikk, økonomi og teknologisk utvikling.

Beleiringen av Savannah
Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato16. september18. oktober 1779
StedSavannah, Georgia
32°3'3"N 81°6'14"V
ResultatBritisk seier
Stridende parter
USAs flagg USA
USAs flagg Frankrike
Storbritannias flagg Storbritannia
Kommandanter og ledere
USAs flagg Benjamin Lincoln
USAs flagg Charles Hector
Storbritannias flagg Augustine Prevost
Styrker
1550 amerikanere
3500 franskmenn
3200
Tap
244 døde
584 sårede
40 døde
63 sårede
Den amerikanske uavhengighetskrigen
BostonCanadaNew York og New JerseySaratogaPhiladelphiaVestfrontenSullivan-ekspedisjonenSørfrontenMarine
Sørfronten
WilliamsburgGreat BridgeMoore's Creek BridgeRisbåteneAlligator Bridge - BeaufortKettle CreekBriar CreekStono FerrySavannahCharlestonWaxhaw - CamdenKings MountainCowpensGuilford Court HouseHobkirk's HillEutaw SpringsYorktown

Beleiringen av Savannah var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1779. Året før hadde byen blitt erobret av et britisk ekspedisjonskorps under oberstløytnant Archibald Campbell. Selve beleiringen bestod av et felles franskamerikansk forsøk på å ta tilbake Savannah fra 16. september til 18. oktober. Den 9. oktober slo et betydelig alliert angrep på de britiske stillingene feil. Beleiringen slo dermed feil, og britene ville beholde kontrollen over Georgia frem til 1782, nær krigens slutt. Under angrepet ble den polske grev Kazimierz Pułaski som kjempet på amerikanernes side, dødelig såret.

Slaget er del av Haitis historie, for det var her at en kontingent på over 500 gens de couleur, frie fargede menn fra Saint-Domingue, kjempet på fransk side. Henri Christophe som senere ble konge over det uavhengige Haiti, skal ha vært blant disse styrkene.

Arkeologer fra Coastal Heritage Society og LAMAR Institute avdekket i 2006 deler av festningsverkene ved Spring Hill. Hovedtyngden av angrepet 9. oktober 1779 var fokusert på dette punktet.

Eksterne lenker