Beiyangflåten

I dagens verden har Beiyangflåten blitt et tema for interesse og debatt for et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på det moderne samfunnet eller dens tilknytning til dagens trender, har Beiyangflåten fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Gjennom historien har Beiyangflåten spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av menneskelivet, og dens innflytelse fortsetter å spre seg i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Beiyangflåten og undersøke dens betydning i den nåværende konteksten. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i akademia, er Beiyangflåten fortsatt et tema av stor interesse og fortjener detaljert oppmerksomhet. Gjennom omfattende analyse vil vi søke å bedre forstå hva Beiyangflåten representerer og dens betydning i samtiden.

Beiyangflåten til ankers i Weihaiwei.

Beiyangflåten (tradisjonell kinesisk: 北洋艦隊, forenklet kinesisk: 北洋舰队, pinyin: Běiyáng Jiànduì) var en av de fire moderniserte flåtestyrker som ble til i Kina mot slutten av Qing-dynastiets tid. Flåtene ble i stor utstrekning fremmet av Li Hongzhang, som var visekonge av Zhili. De fire flåtestyrkene bestod, foruten av Beiyangflåten, av Nanyangflåten, Fujianflåten og Guangdongflåten.

Beiyangflåten ble raskt den dominerende flåtestyrke i Øst-Asia, og ble omtalt som «Asias beste» mot slutten ved 1880-årene. Den hadde en rekke større skip bygd i Tyskland eller Storbritannia.

Flåtens hovedkvarter var på Liugongøya utenfor havnebyen Weihaiwei i provinsen Shandong.

Men under den første sino-japanske krig (18941895) led den alvorlig nederlag. Den ble slått under sjøslaget ved Yalu, og de kinesiske krigsskip som hadde reddet seg etter dette slaget tok da tilflukt i basen i Weihaiwei. Japanerne angrep og knuste restene av flåten i havnen den 2. februar 1895. Øverstkommanderende admiral, Ding Ruchang, begikk deretter selvmord.

Noen av Beiyangflåtens større skip

Litteratur

  • L. C. Arlington: Through the Dragon's Eyes, London, 1931
  • J. Rawlinson: China's Struggle for Naval Development, 1839–1895, Harvard, 1967
  • R. Wright: The Chinese Steam Navy, 1862–1945, London, 2001
Autoritetsdata