Beaux-Arts
I dag er Beaux-Arts et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Beaux-Arts tatt en ledende rolle i dagens samfunn, og generert flere debatter, diskusjoner og utvikling på forskjellige områder. Fra akademia og vitenskap til næringsliv og politikk, Beaux-Arts har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Beaux-Arts, og analysere dens innvirkning og relevans i den nåværende konteksten. Uten tvil er Beaux-Arts et tema som fortjener å dykkes ned i og diskuteres i dybden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
.JPG)
Beaux-Arts («skjønnkunst») er betegnelsen på den akademiske og klassiske arkitektoniske stilen som ble undervist ved École des Beaux Arts i Paris, og som var en dominerende byggestil i Europa og USA på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Beaux-Arts er en blandings-stil som kombinerer antikke og romerske formelementer, samt ideer fra renessansen i et overdådig og rikt ornamentert uttrykk.
Beaux-Arts er beslektet med andre stilarter som jugend og nybarokk. Viktige bygg i Beaux-Arts-stil er Grand Central Terminal og New York Public Library i New York, og Palais Garnier, Grand Palais og Gare d'Orsay i Paris.