I dagens verden er Beate Grimsrud et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker i ulike sammenhenger og situasjoner. Betydningen av Beate Grimsrud har blitt tydelig på ulike felt, fra vitenskap til politikk, kultur og samfunnet generelt. Det er et tema som har utløst debatt og konstant samtale, generert motstridende meninger og fremmet refleksjon over dets innvirkning og mening. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Beate Grimsrud, og utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i den nåværende æra.
Beate Grimsrud | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. apr. 1963[1][2]![]() Bærum[3] | ||
Død | 1. juli 2020[4][5]![]() Stockholm[6][5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, filmregissør, manusforfatter, fotballspiller, bokser, romanforfatter, novelleforfatter | ||
Utdannet ved | Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk,[7] svensk[8][9] | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Doblougprisen (2011)
Tanums kvinnestipend (1996) Lytternes romanpris (2007) Sveriges Radios Romanpris (2011) Aftonbladets litteraturpris (2002) Wahlström og Widstrands litteraturpris (2002) Kritikerprisen (2010) Sveriges Radios Novellepris (2011) Stina Aronsons pris (2011) Lydia og Herman Erikssons stipend (2007) Amandaprisen for beste dokumentarfilm (2000) Brageprisen[10] Sveriges Radios Romanpris (2000) | ||
IMDb | IMDb | ||
Beate Grimsrud (født 28. april 1963 i Bærum, død 1. juli 2020 i Stockholm)[11] var en norsk forfatter, dramatiker og regissør, bosatt i Sverige. Hun bodde i Stockholm fra 1984 og skrev både på svensk og norsk.
Hun ble i november 2020 tildelt Brage-prisen i skjønnlitteratur noen måneder etter at hun døde, for romanen Jeg foreslår at vi våkner.[12]
Grimsrud debuterte litterært i 1990 med novellesamlingen Det fins grenser for hva jeg ikke forstår. Senere utga hun flere romaner. I tillegg regisserte Grimsrud også for film og radio, samt skrev dramatikk for scene, radioteater, TV-dokumentarer og spillefilmer.
Hun mottok flere priser, og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2000 for Å smyge forbi en øks og i 2011 for En dåre fri. I 2000 ble hun nominert fra Sverige, i 2011 både fra Sverige og fra Norge.[13]
Grimsrud medvirket i kunstverket «The Tunnel of Light» på Nydalen stasjon i Oslo ved å lese egne tekster.
Hennes dokumentarfilm Noen spørsmål om boksing fikk Amandaprisen (2000).[14]
Våren 2020 utga hun det som skulle bli hennes siste roman. Anmelderne var begeistret for Jeg foreslår at vi våkner; Dagbladets Inger Bentzrud innledet sin anmeldelse med å kalle den en „språklig berg-og-dal-bane som får deg til å skrike av fryd og redsel“.[15] Sindre Hovdenakk i VG skrev at romanen var „en av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært, svært lenge“.[16]