Bartolomeo Platina
Nå for tiden er Bartolomeo Platina et tema på alles lepper. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på den globale økonomien, har Bartolomeo Platina fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Med uendelige meninger og analyser som spenner fra de mest tekniske til de mest emosjonelle, er det ingen tvil om at Bartolomeo Platina har blitt et debatt- og refleksjonspunkt for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Bartolomeo Platina, undersøke både dets positive og negative aspekter, med sikte på å gi en fullstendig og berikende oversikt over dette emnet.
| Bartolomeo Platina | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1421[1][2][3][4] Piadena | ||
| Død | 21. sep. 1481[5] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, historiker, biograf, scalco, Renaissance humanist, restauratør, gjestgiver, gastronomist | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Santa Maria Maggiore | ||
Bartolomeo Platina, egentlig Bartolomeo Sacchi (født 1421 i Piadena, lat. Platina, ved Cremona i Lombardia i Italia, død 21. september 1481 i Roma) var en italiensk humanist og bibliotekar.
Liv og virke
Bakgrunn
Bartolomeo Platina hadde studert i Mantova fra 1449. Han virket først som soldat i condottieriers tjeneste, før han begynte å arbeide for Gonzaga-familien, hvis slektshistorie han forfattet. Fra 1453 vare han huslærer for Ludovico Gonzagas barn.
I 1457 flyttet han til Firenze. Han studerte der under den bysantinske humanistiske filosof Johannes Argyropulos, og der hadde han omgang også med andre humanister og med medlemmer av familien Medici.
Platinas verk De honesta voluptate et valetudine, som anses som renessansens første kokebok.[trenger referanse] utkom i 1474 i Venezia, og året etter i Roma. Den ble meget populær og ble oversatt til flere språk. Ved siden av matresepter gir den anbefalinger om kjøkkeninnredning og -utstyr.
Bibliotekar for Vatikanet
Pave Sixtus IV utnevnte han i 1475 til Vatikanbibliotekets første bibliotekar.
På pavens oppdrag forfattet Platina en pavekrønike som senere skulle bli høyt skattet ikke bare av kayolikker, men også av protestanter.[trenger referanse] Den er av stor kildeverdi særlig hva gjelder Platinas egen samtid.[trenger referanse] Den ble trykket i 1479. Denne kronikken inneholder blant annet den uriktige påstand at det i tilfellet pave Johannes VIII ikke dreide seg om en pave, men om pavinne Johanna. I 1580 ble denne kronikken satt på den katolske kirkes indeks over forbudte bøker. Allerede i 1546 var den blitt oversatt til tysk av den strassburgerske reformator Kaspar Hedio, og trykket sammen med den første tyske oversettelse av Philipp Melanchthons gravtale over Martin Luther.
Da Platina satte opp en bestandsfortegnelse i 1481, kom den på over 3500 enkeltposter. Dermed stod det fast at biblioteket allerede da var det største i den vestlige verden.[trenger referanse] Omkring 1587 gav pave Sixtus V arkitekten Domenico Fontana i oppdrag å konstruere en ny bygning for biblioteket. Denne bygningen er fremdeles i bruk. Bøkene var lenket til og utstilt på benker.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118898027, besøkt 13. august 2015
- ^ OPAC SBN, SBN-identifikator SBLV202706, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Trove, oppført som Platina, Trove person-ID 948126, besøkt 9. oktober 2017
- ^ MAK, oppført som Platina, PLWABN-ID 9810701898505606
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12074003w, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
Litteratur
- (de) Stefan Bauer: «Platina, Bartolomeo» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 22, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-133-2, sp. 1098–1103.
- Stefan Bauer: The Censorship and Fortuna of Platina's Lives of the Popes in the Sixteenth Century. Brepols, Turnhout 2006, ISBN 978-2-503-51814-5 (mit ausführlicher Biographie)