Bao Zheng
I dagens verden har Bao Zheng blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og innflytelse dekker ulike områder, og påvirker både samfunnet som helhet og mer spesifikke aspekter av dagliglivet. Siden dens fremvekst har Bao Zheng utløst en rekke debatter og refleksjoner rundt dens betydning, dens implikasjoner og dens mulige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Bao Zheng spiller i samtidsverdenen, analysere dens relevans i ulike kontekster og dens innflytelse på ulike aspekter av moderne liv.
| Bao Zheng | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. mars 999 Feidong | ||
| Død | 3. juli 1062 (63 år) Kaifeng | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, ordfører | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå | ||
| Ektefelle | Dong Shi[1] | ||
| Far | Bao Lingyi[1] | ||
| Barn | Bao Yi[1] Bao Shou[1] | ||
| Nasjonalitet | Det nordlige Song[1] | ||
Bao Zheng (kinesisk: 包拯, pinyin: Bāo Zhěng, Wade-Giles: Pao Cheng; født 999 i Hefei i det som idag er provinsen Anhui i Kina, død 20. mai 1062 i Kaifeng) var en dommer i Songdynastiets Kina.
Liv og virke
Bakgrunn
Bao Zheng ble født inn i en høylærd familie i Luzhou (i det moderne Anhui).[2] Baos familie var av middelklassen. Baos familie hadde ikke råd til å sende ham på skole; hans mor måtte klatre opp i fjellene for å samle brenselsved rett før hun fødte gutten.[3] Ettersom Bao vokste opp som en mann av de lavere samfunnslag, ble han godt kjent med folks harde liv og utfordringer, og utviklet et hat mot korrupsjon og en sterk rettferdighetstrang.[3]
Han ble embedsmann av høyeste grad, jinshi, i en alder av 29 år. Bao ble så fylkesmagistrat i fylket Jianchang, men han utsatte sin videre embedskarriere i ti år for å kunne være i stand til å ta seg av sine gamle foreldre, og så foreta de konfucianske sørgeriter etter deres bortgang.[3] I tiden da Bao tok seg av sine foreldre, fikk han ofte besøk av Liu Yun (刘赟), magistraten i Luzhou, en mann kjent som en utmerket dikter og rettskaffen embedsmann. Bao ble sterkt influert av Liu Yuns kjærlighet for folk og for rettferd.[3]
I hele sin tjenestetid, som strakk seg over 25 år, ble Bao Zheng svært populær for de lettelser av tributtavgiftene og den sosialliberale økonomiske politikken han fremmet. Han forestod flere rettssaker mot statlige embedsmenn og dømte mange korrupte adelige og embedsmenn til døden.
Bao Zheng utmerket seg med sin ekstreme ærlighet og rettskaffenhet. Ved én anledning dømte han sin egen onkel, en annen gang en onkel av keiser Renzongs favorittkonkubine. Han var ikke redd for å rettsforfølge mektige familier. Hans utnevnelse fra 1057 til 1058 som prefekt for Song-dynastiets hovedstad Kaifeng, førte til at han kunne foreta en rekke reformer som gjorde det enklere for den jevne borger å få presentert og behandlet sine klagemål. Dette gjorde ham til en legenarisk skikkelse.
Etter hans død ble det gjerne frembragt ofre til ham av folk som lå i rettsstrid og håpet på en gunstig dom. Mange byer utnevnte Bao Zheng til bygud.
Fra 400 år etter sin død ble det tradisjon å fremheve ham som idealdommer, og hans kjennelser ble hyllet som presedenser og eksempler. Han ble feiret og mystifisert i eventyrfortellinger om «dommer Bao» .
Litteratur
- Bernd Schmoller: Bao Zheng (999-1062) als Beamter und Staatsmann. Das historische Vorbild des ‚weisen Richters’ der Volksliteratur. Bochum, 1982, S. 8-21
- Sabine Schlommer: «Richter Bao. Der chinesische Sherlock Holmes». i: Chinathemen, Bind 85, Bochum 1994
- A. Mittag: «Bao Zheng», i: Juristen. Ein biographisches Lexikon. Redigert av Michael Stolleis. C. H. Beck, München 1995, s. 60
Referanser
- ^ a b c d e China Biographical Database
- ^ Song Shi, ch. 316.
- ^ a b c d «Bao Zheng». China Culture. 2012. Arkivert fra originalen 15. mai 2013. Besøkt 29. mai 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mai 2013. Besøkt 10. desember 2016.