Béla Tarr

I dagens verden har Béla Tarr blitt et tema med stor interesse og relevans. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, er Béla Tarr et tema som fanger oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Béla Tarr, analysere dens betydning, dens historie og dens relevans i dagens verden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i nåtiden har Béla Tarr satt et uutslettelig preg på livene våre og fortjener å bli studert og forstått i all sin kompleksitet. Gjennom detaljert analyse håper vi å belyse dette temaet og gi våre lesere et bredere og dypere innblikk i Béla Tarr.

Béla Tarr
Født21. juli 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Pécs[5]
BeskjeftigelseManusforfatter, filmregissør, filmprodusent, regissør Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedTeater- og Filmuniversitet (–1981)
EktefelleÁgnes Hranitzky
FarBéla Tarr
MorMari Tarr
SøskenGyörgy Tarr
NasjonalitetUngarn[6]
Utmerkelser
6 oppføringer
Kossuthprisen (2003)
Balázs Béla-prisen (1982)
Konrad-Wolf-prisen (2011)
Magyar filmkritikusok díja (2014)
Juryens Sølvbjørn (2011) (for verk: Hesten i Torino)
European Film Academy Honorary Award (2023) (tema for: 36th European Film Awards)[7]
Béla Tarr på Commons

Béla Tarr (1955–) er en ungarsk filmregissør.

Liv og virke

Tarr studerte ved høyskolen for film og teater i Budapest og har siden 1990 vært gjestedosent ved det tyske film- og fjernsynsakademiet i Berlin. Blant hans studenter er blant annet Fred Kelemen og Sebastian Bieniek.

Tarrs første forsøk som filmskaper kom i 16-års alder. Bela-Balasz-Filmstudios ble oppmerksom på ham og finansierte i 1979 filmen Családi tüzfészek, som var inspirert av sosialistisk realisme. Etterhvert endret han stil til et realistisk formspråk karakterisert av lange scener og abstrakte bilder. Tarrs filmer viser påvirkning fra Andrej Tarkovskij, Ingmar Bergman og de tidlige filmene til John Cassavetes.

Noen av Tarrs viktigste filmer er laget i samarbeide med forfatteren László Krasznahorkai. Filmatiseringen av Krasznahorkais roman Sátántangó («Satantango»), en 415-minutters svarthvittfilm som Tarr arbeidet med i sju år, skapte internasjonal oppmerksomhet. Filmen hadde premiere på de internasjonale filmfestspillene i Berlin 1994. Neste store film kom i 2000: Werckmeister Harmóniák («Werckmeister Harmonies») som ble tatt godt i mot av kritikere og på festivaler.

I 2007 var filmen A Londoni férfi («Mannen fra London») representert ved Filmfestivalen i Cannes.

Filmografi

  • 1978: Hotel Magnezit (kortfilm)
  • 1979: Családi tüzfészek
  • 1981: Szabadgyalog
  • 1982: Macbeth (fjernsynsfilm)
  • 1982: Panelkapcsolat
  • 1985: Öszi almanach
  • 1988: Kárhozat
  • 1990: Utolsó hajó (kortfilm)
  • 1994: Sátántangó
  • 1995: Utazás az Alföldön (kortfilm)
  • 2000: Werckmeister harmóniák
  • 2004: Visions of Europe
  • 2007: A Londoni férfi
  • 2011: Hesten i Torino (A Torinói ló)
Som skuespiller
  • 1986: Szörnyek évadja

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1020678070, besøkt 17. oktober 2015
  2. ^ Social Networks and Archival Context, «Béla Tarr», SNAC Ark-ID w6pq2ns6
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Bela Tarr, Munzinger IBA 00000029066, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tarr-bela, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  6. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 41619, besøkt 4. desember 2019
  7. ^ europeanfilmawards.eu, arkiv-URL europeanfilmawards.eu, europeanfilmawards.eu, besøkt 29. desember 2023

Litteratur

  • Hans-Joachim Schlegel: Béla Tarr: «Der Blick nach Innen», i Miteinander. Jahrbuch des Ungarischen Kulturinstituts in Stuttgart, red. Tibor Keresztury. Stuttgart 2008
  • Hans-Joachim Schlegel: «Der nackte Mensch. Filmen am Rande des Nichts: Béla Tarr», i Film-Dienst 2009, H. 23

Eksterne lenker