I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende verdenen til Bæ, bæ, lille lam. Fra starten til dens relevans i dag har Bæ, bæ, lille lam vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Mange eksperter har dedikert tiden sin til å studere og analysere Bæ, bæ, lille lam, noe som har ført til en større forståelse av viktigheten og hvordan den påvirker livene våre. Gjennom årene har Bæ, bæ, lille lam utviklet seg og tilpasset seg de skiftende omstendighetene i den moderne verden, og generert nye perspektiver og tilnærminger i studien. I denne artikkelen vil vi ta en detaljert titt på alle fasetter av Bæ, bæ, lille lam, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn.
«Bæ, bæ, lille lam» er en populær norsk barnesang av engelsk og svensk opprinnelse.
Den engelske originalen er et barnerim, «Baa, Baa, black sheep», trykt første gang i 1744 i Tommy Thumb's Pretty Song Book[1][2] og oversatt til svensk i 1872 av August Strindberg under tittelen «Bä, bä svarta lam», på oppdrag fra forlaget Bonniers.
Tonesatt ble den først av Alice Tegnér. I sin oversettelse gjorde hun også de svarte fårene til hvite lam: «Bä, bä, vita lamm». Melodien er ikke særlig kjent utenfor Skandinavia.[3] På engelsk blir den sunget til en melodi som likner «Twinkle, Twinkle Little Star».
Sangen ble på 1900-tallet også utbredt i Norge, og er i dag en av de aller mest kjente og kjære barnesangene, ofte brukt som vuggevise for små barn.
Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok Det musiske menneske fra 1989 trukket fram «Bæ, bæ, lille lam» og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel.[4]