I dag ønsker vi å snakke om Augustinus Frotz, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Siden fremveksten har Augustinus Frotz fanget oppmerksomheten til mange, og blitt et tema med utbredt interesse. Dens innvirkning spenner over forskjellige områder, fra politikk til populærkultur, og har skapt diskusjoner og debatter rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske Augustinus Frotz i dybden, analysere dens betydning, implikasjoner og utvikling over tid. Fra opprinnelsen til dens nåværende tilstand, vil vi fordype oss i universet til Augustinus Frotz for å forstå dets fascinerende og komplekse natur.
Augustinus Frotz | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mai 1903[1]![]() Vohwinkel | ||
Død | 12. nov. 1994[1]![]() Köln | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1930–), teolog, katolsk biskop (1962–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
Nasjonalitet | Tyskland |
Augustinus Frotz (født 25. mai 1903 i Vohwinkel i keiserdømmet Tyskland; død 12. november 1994 i Köln i Tyskland) var hjelpebiskop i det katolske erkebispedømmet Köln.
Augustinus Frotz var fjerdemann av seks barn. Etter grunnutdannelse ved den katolske folkeskolen begynte han i 1917 på kjøpmannslæren. Men ettersom han følte en dragning til prestetjeneste, avbrøt han denne våren 1924, tok abitur og begynte på teologistudier i Bonn. Høsten 1924 begynte han ved Germanicum i Roma, og i 1927 tok han doktorgrad i teologi med et arbeid om martyrene i England på 1500-tallet.
Han ble presteviet 26. oktober 1930. Så var han kapellan ved St. Stephan i Köln-Lindenthal, og senere dommenighetskapellan ved Kölnerdomen. Etter mange års prestelig virke som ungdomssjelesørger og evakuerte sjelesørger ble han i 1957 residerende domkapitular.
Den 7. august 1962 ble Augustinus Frotz utnevnt av pave Johannes XXIII til titulærbiskop av Corada og hjelpebiskop i Köln. Den 7. oktober 1962 ble han bispeviet i Kølnerdomen av kardinal Joseph Frings; medkonsekratorer var kølnerhjelpebiskopene Joseph Ferche og Wilhelm Cleven.
Frotz deltok ved Det andre vatikankonsil. Tilbake i Köln gikk han i bresjen for at gifte menn skulle kunne tjenestegjøre som faste diakoner, noe det hadde blitt åpnet for under Det andre vatikankonsil ved et vedtak den 21. november 1964.[2][3] Den 28. april 1968 fant verdens aller første diakonvielse av en gift mann sted i Kølnerdomen, i nærvær av kardinal Frings.
Hans episkopalgenealogi er: