Assimi Goïta

I dag er Assimi Goïta et tema som har blitt aktuelt i samfunnet, og vekker interessen til mennesker i alle aldre og med alle bakgrunner. Over tid har Assimi Goïta blitt et konvergenspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner i ulike sammenhenger, enten det er i akademisk, arbeids- eller personlig sfære. Dens innvirkning har nådd et punkt hvor det er viktig å fordype seg dypere i Assimi Goïta, dens implikasjoner og dens innflytelse på livene våre. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Assimi Goïta, med sikte på å bedre forstå omfanget og mulige implikasjoner det har i vårt nåværende samfunn.

Assimi Goïta
Født9. nov. 1983[1]Rediger på Wikidata (41 år)
Bamako[2][3][4][5]
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Chairman of the National Committee for the Salvation of the People (2020–2020)
  • Malis president (2021–)
  • Vice President of Mali (2020–2021) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrytanée militaire de Kati[2][3][4][5]
Combined Arms Military School in Koulikoro[2][3][4][5]
EktefelleLala Diallo[6]
NasjonalitetMali[2][3][4][5]
Assimi Goïta på Commons

Oberst Assimi Goïta, født ca. 9 11 1983, er en malisk militær offiser som har vært fungerende president i Mali siden 28. mai 2021. Goïta var leder for «Den nasjonale komiteen for nasjonal frelse», en militærjunta som fikk stor makt etter militærkuppet i 2020 hvor president Ibrahim Boubacar Keïta ble avsatt.[7] Goïta overtok selv makten i landet da han avsatte kuppmakeren fra 2020, Bah Ndaw i et nytt militærkupp i mai 2021[8], og han har siden da vært fungerende president.

Biografi

Goïta er utdannet ved militærakademiet i Mali og har tjenestegjort som oberst i spesialstyrkene i Malis forsvarsstyrker.[9] I 2018 traff han Mamady Doumbouya fra Guinea under en øvelse for kommandører i regionens spesialstyrker arrangert av US Army i Burkina Faso. Begge disse offiserene skulle senere gjennomføre statskupp mot sine myndigheter.[10]

Etter militærkuppet i 2020 hvor Bah Ndaw overtok som president ble Goïta 21. september 2020 utnevnt til visepresident av et 16 manns valgkollegium.[11]

24. mai 2021 var Goïta blant lederne i statskuppet der president Bah Ndaw og statsminister Moctar Ouane ble avsatt. Goïta anklaget Ndaw for å ha sabotert overgangen til et demokratisk styre, og han proklamerte at det skulle holdes valg i 2022. Kuppet ble utløst da Goïta anklaget Ndaw for ikke å ha konsultert ham angående endringer i regjeringen.[12] Den 28. mai 2021 ble han formelt utnevnt til fungerende president av en konstitusjonell domstol. Samme dag ble Choguel Kokalla Maïga utnevnt til fungerende statsminister.[13][14]

Referanser

  1. ^ «Assimi Goïta, président de transition au Mali depuis mai 2021 : suivez son actualité - Jeune Afrique.com», verkets språk fransk, besøkt 28. januar 2025
  2. ^ a b c d afriquemagazine.com
  3. ^ a b c d www.abamako.com
  4. ^ a b c d www.jeuneafrique.com
  5. ^ a b c d primature.ml
  6. ^ www.afrik.com
  7. ^ «El coronel Assimi Goita, designado nuevo hombre fuerte de Mali tras el golpe» (på spansk). efe.com. 19. august 2020. 
  8. ^ Emmanuel Akinwotu (25. mai 2021). «Mali: leader of 2020 coup takes power after president's arrest». The Guardian. 
  9. ^ «In Mali, Colonel Assimi Goita is put in charge of the rebels». tellerreport.com. 19. august 2020. Arkivert fra originalen 26. august 2020. Besøkt 6. juli 2022. 
  10. ^ «Mamady Doumbouya: Guinea coup leader sworn in as president». BBC News. 1. oktober 2021. 
  11. ^ «Bah Ndaw named Mali's interim president, colonel named VP». Al Jazeera. 21. september 2020. 
  12. ^ Erin Ogunkeye (25. mai 2021). «Mali junta leader says transitional president, PM have been stripped of duties». France 24. 
  13. ^ «Mali's top court declares coup leader Goita as interim president». Reuters. 29. mai 2021. 
  14. ^ «Mali vice president named interim leader in coup-within-a-coup». Deutsche Welle. 29. mai 2021.