I dagens verden er Asker og Bærum leksikon et tema som har fått stor aktualitet og har generert betydelig innvirkning på samfunnet. Med tiden har Asker og Bærum leksikon fått større betydning på ulike områder, og generert diskusjoner, debatter og analyser rundt dens relevans og implikasjoner. Dette er grunnen til at det er viktig å fordype seg i studiet og forståelsen av Asker og Bærum leksikon, siden forståelsen og analysen av den er transcendental for å forstå verden vi lever i. I denne artikkelen skal vi fordype oss i de ulike dimensjonene og aspektene knyttet til Asker og Bærum leksikon, med mål om å gi et helhetlig perspektiv på dette temaet og dets implikasjoner i dagens samfunn.
Asker og Bærum leksikon er et leksikon som dekker Asker (før kommunsammenslåingen i 2020) og Bærum kommuner. Det finnes to leksika.
Asker og Bærum leksikon har 7400 oppslagsord og har som målsetting å kunne svare på alle «hvem?», «hva?», «hvor?» og «hvorfor?» når det gjelder de to kommunene.[1] Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon omhandler artikler om alle veiene, gårdene, kirkene, skolene, helseinstitusjonene, bedriftene og idrettslagene. Leksikonet inneholder videre artikler om de forskjellige strøkene, marka og øyene, og likeledes elvene og vannene.
I januar 2011 ble leksikonet lansert som en lokalwiki på nett under navnet ABleksikon.no.[2] Nettstedet ble lagt ned i november 2014, grunnet liten trafikk på sidene over tid.[3] Innholdet i leksikonet ble i 2016 overført til lokalhistoriewiki, og er fritt tilgjengelig der. (Se ekstern lenke under.)