Arv (biologi)
Arv (biologi) er et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens historiske relevans, har Arv (biologi) skapt lidenskapelige diskusjoner og debatter blant både eksperter og fans. Med et bredt spekter av synspunkter og meninger er _ var1 et tema som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Arv (biologi), og adressere dens innflytelse i dagens verden og dens betydning i ulike sammenhenger.
Arv eller arvelighet, det vil si biologisk arv, er overføring av egenskaper fra foreldre til deres avkom;[1] enten via ukjønnet formering eller kjønnet formering hvor avkommets celler eller organismer får den genetiske informasjonen til foreldrene sine. Egenskaper eller informasjon videreføres således gjennom vertikal transmisjon fra foreldre til avkom. Gjennom arv kan variasjoner mellom individer akkumuleres og kan føre til arter utvikler seg ved naturlig seleksjon. Arvematerialet har avgjørende betydning for hvordan vi ser ut, hvilke egenskaper vi har og hvilke risiko for sykdommer som finnes.[2] DNA-et vårt finnes i hver eneste celle i kroppen og forteller cellen hva den skal gjøre.[3] Studiet av arv i biologi er genetikk.[4]
Det fins også andre former for arv:
- Genetisk arv innebærer at avkommet får alle eller noen gener av moren eller begge foreldre.
- Epigenetisk arv innebærer at avkommet får molekylær, men ikke-genetisk informasjon fra moren.
- Kulturell arv betegner prosesser der informasjon formidles mellom generasjonene gjennom prosesser som etterligning, læring og preging.
Se også
Referanser
- ^ «arvelighet», NAOB
- ^ «Arvelige tilstander», Helse Norge
- ^ «Arv og genetikk», Bioteknologirådet
- ^ «Historien om genetikk», Institutt for biovitenskap
