Arthur Nordlie
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Arthur Nordlie, og utforske dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dag. Fra dens fremvekst til dens innflytelse i ulike samfunnssfærer, har Arthur Nordlie spilt en grunnleggende rolle i å forme vår verden. Gjennom denne detaljerte analysen vil vi undersøke de mest relevante aspektene, så vel som kontroversene og debattene den har reist over tid. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikk og økonomi, har Arthur Nordlie posisjonert seg som et tema med uunngåelig interesse i samtidens diskurs. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Arthur Nordlie, for bedre å forstå dens betydning og betydning i samfunnet vårt.
| Arthur Nordlie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. februar 1883 Kristiania, Norge | ||
| Død | 7. januar 1965 (81 år) Oslo, Norge | ||
| Beskjeftigelse | Entreprenør | ||
| Søsken | Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie | ||
| Barn | Eva Nordlie | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av St. Olavs Orden (1954)
Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden Kommandør av Dannebrogordenen Vasaordenen Finlands hvite roses orden Storridder av Den islandske falkeorden Offiser av Æreslegionen | ||
| Høyres formann | |||
| 1945–1950 | |||
| Forgjenger | Ole Bærøe | ||
| Etterfølger | C.J. Hambro | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1929–1945 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
Arthur Henry Eugen Nordlie (født 2. februar 1883 i Kristiania, død 7. januar 1965) var en norsk entreprenør, politiker og idrettsleder. Han var partiformann i Høyre fra 1945 til 1950.
Politisk karriere
Nordlie kom inn i politikken gjennom verv i håndverkerorganisasjoner. I 1914 ble han styremedlem i Murermesternes Forening og 1918 i Kristiania Håndverks- og Industriforening. Fra 1923 til 1938 var han formann i Norges Håndverkerforbund.[1]
Nordlie ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1920 og var bystyrerepresentant helt fram til 1956. Han kom på Stortinget i 1929 og satt der til 1945 som medlem av justiskomiteen, universitets- og fagskolekomiteen, samt i plankomiteene om stortingsbygningen av 1930 og 1937.[1] I 1945 ble Nordlie formann i et arbeidsutvalg som skulle lede Høyre i overgangsfasen som fulgte frigjøringen. Han ble sittende som formann fram til 1950.
Idrettslederkarriere
Nordlie var en viktig leder for norsk idrett, spesielt for norsk fotball i dens barndom. Han var selv aktiv i Lyn og var med på å stifte både Norges Fotballforbund (i 1902), Oslo Fotballkrets (i 1905) og Norges Landsforbund for Idrett (i 1919). Han var president i fotballforbundet i 1904–1905, og han dømte finalen i norgesmesterskapet i 1905.
Utmerkelser
Nordlie ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1933 og til kommandør i 1954. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1956 ble han en av de første mottagerne av St. Hallvard-medaljen.[2] Han var også kommandør av Dannebrogordenen, den svenske Vasaorden og Finlands hvite roses orden, storridder av den islandske Falkeordenen og offiser av den franske Æreslegion.[1]
I 1969 ble en vei på Rødtvet i Oslo oppkalt etter ham.
Referanser
- ^ a b c Arthur Nordlie – utdypning (Norsk biografisk leksikon). I Store norske leksikon. Hentet fra: http://nbl.snl.no/Arthur_Nordlie
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Eksterne lenker
- (no) Arthur Nordlie i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Biografi i Norsk biografisk leksikon
