Artemisinin

I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Artemisinin, et emne som har fanget nysgjerrigheten og interessen til mange mennesker over tid. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, har Artemisinin spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av livene våre. Gjennom en uttømmende analyse vil vi fordype oss i nyansene og dimensjonene til Artemisinin, og avdekke dens betydning og innflytelse på ulike områder. På samme måte vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes rundt Artemisinin, og dermed gi en bredere og mer fullstendig forståelse av dette svært relevante emnet.

Den kjemiske struktur av malariamiddelet Artemisinin
Den tradisjonelle kinesiske medisinplanten Artemesia annua

Artemisinin, også kalt qinghaosu (kinesisk: 青蒿素; pinyin: Qīnghāosù) og dets semisyntetiske derivater er et standardmiddel mot malaria.

Beskrivelse

Artemisinin ble oppdaget av Tu Youyou, en kinesisk kjemiker som ble tildelt den ene halvdel av Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2015.[1]

Artemisinin isoleres fra planten kinesisk malurt (Artemisia annua), aom er et gammelt og alminnelig brukt middel i tradisjonell kinesisk medisin. Verdensproduksjonen av artemisinin skjønnes å være på mer enn 140 tonn. Nå fremstilles artemisinin til medisinsk bruk også ut fra genetisk manipulerte mikroorganismer.

Nyere undersøkelser har antydet at artemisinin også kan være et middel mot kreft.[2]

Kjemi

Kjemisk er artemisinin en sesquiterpenlakton som inneholder en usedvanlig peroksidbro, noe som anses å henge sammen med stoffets medisinske egenskaper.[3][4]

Resistens

Det har vist sie gjennom årene at Plasmodium falciparum blir resistent mot alle legemidler mot malaria, også «vidundermiddelet» artemisinin, medførende en stigende dødelighet.[5]

Se også

Referanser

  1. ^ Avermectin and Artemisinin - Revolutionary therapies for parasitic diseases. Nobelforsamlingen 2015
  2. ^ «Artemisinin fra Kinesisk Malurt mod malaria og cancer/kræft. Helsenyt». Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 28. november 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 8. oktober 2021. 
  3. ^ Royal Society of Chemistry (juli 2006). «Artemisinin and a new generation of antimalarial drugs». Education in Chemistry. 
  4. ^ Kinesisk malurt – en medicinplante med potentiale
  5. ^ «Are We Headed for a New Era of Malaria Drug Resistance? TheScientist 2019». Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 8. oktober 2021. 

Eksterne lenker