I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Arne Sund (sett inn artikkeltittel her), utforske dens forskjellige fasetter, oppdage dens opprinnelse, avdekke betydningen og analysere dens relevans i dagens samfunn. Fra dens første opptreden til dens utvikling over tid, vil vi fordype oss i hvert relevante aspekt som omgir den. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på akademia, vil vi ta en fullstendig titt på Arne Sund, og forsøke å forstå dens betydning og verdi i verden vi lever i. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen, mens vi utforsker de mange dimensjonene til Arne Sund og avdekker mysteriene. Ikke gå glipp av det!
Arne Sund | |||
---|---|---|---|
Født | 14. aug. 1925![]() | ||
Død | 4. des. 2011![]() | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, militærlege ![]() | ||
Akademisk grad | Cand.med. (1950) dr.med. (1968) | ||
Utdannet ved | Det medisinske fakultet (–1950) (studieretning: medisin, akademisk grad: doktorgrad) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Tysklandsbrigaden Norwegian Mobile Army Surgical Hospital Milorg | ||
Våpenart | Hæren | ||
Militær grad | Oberstløytnant | ||
Deltok i | Koreakrigen |
Arne Sund (født 14. august 1925[1], død 4. desember 2011[2]) var en norsk militær- og katastrofepsykiater. Han var sjefpsykiater i Forsvaret og professor i katastrofepsykiatri ved Universitetet i Oslo. Han «bygde opp norsk militærpsykiatri til å bli ledende innen NATO» og «regnes som grunnleggeren av fagområdet katastrofepsykiatri». Han etablerte Kontoret for psykiatri i Forsvaret og senere Kontoret for katastrofepsykiatri, forløperen til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.[3]
Sund var med i Milorg under andre verdenskrig. Han ble utdannet lege ved Universitetet i Oslo i 1950, ble spesialist i psykiatri i 1962 og dr.med. i 1968 med avhandlingen Psykiatriske lidelser hos unge norske menn under pliktig militærtjeneste i fred. Han tjenestegjorde som militærlege i Tysklandsbrigaden og siden i Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) under Koreakrigen i 1952. Han ble kaptein i Forsvarets sanitet i 1955 og var oberstløytnant og sjefpsykiater i Forsvarets sanitet fra 1965 til 1978, med enkelte avbrudd.[1] Hans egne erfaringer fra flere krigs- og konfliktsoner, både med stressreaksjoner hos soldater og med sivilbefolkningens lidelser, fikk stor betydning for hans senere virke som psykiater, og han «bygde opp norsk militærpsykiatri til å bli ledende innen NATO» fra 1960-årene.[3] Gjennom Sunds innsats ble Norge «et foregangsland innen forskning på virkninger av massedød, krig, katastrofer, ulykker og alle slag vold».[2]
I 1978 ble han professor i katastrofepsykiatri ved Universitetet i Oslo og ble leder for det nye Kontoret for katastrofepsykiatri, en felles enhet under Forsvarets sanitet og Institutt for psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han gikk av i 1984 og ble etterfulgt av Lars Weisæth som professor og leder for Kontoret for katastrofepsykiatri.[3][4]