I denne artikkelen skal vi analysere virkningen av Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe på dagens samfunn. Gitt relevansen til dette emnet i dag, er det viktig å forstå implikasjonene som Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe har på ulike områder, som økonomi, politikk, kultur og teknologi. I løpet av de neste linjene vil vi undersøke hvordan Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe har forvandlet måten vi samhandler med verden rundt oss på, så vel som dens langsiktige konsekvenser. Gjennom detaljert analyse søker vi å belyse dynamikken som Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe har generert og mulige løsninger på utfordringene den utgjør.
Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Basisdata | |||
Type: | Merke | ||
Land: | Tyskland | ||
Innført: | 10. januar 1941 | ||
Mottakere: | Luftvernartilleri personell i Luftwaffe | ||
Tekniske data | |||
Utført i: | Buntmetall, senere sink | ||
Festeanordning: | Nål | ||
Bredde: | ca. 45 mm | ||
Høyde: | ca. 55 mm | ||
Rangering |
Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe (Flak-Kampfabzeichen der Luftwaffe) er en tysk militær utmerkelse.
Merket ble introdusert av Hitler og Hermann Göring 10. januar 1941, og var tiltenkt luftvernartilleri personell i Luftwaffe i det tredje rike.
Merket ble designet av Ernst Peekhaus, og består av en oval stående krans laget av ekeblader. I senter er en 88mm luftvernkanon med løpet pekende opp mot høyre. Øverst er en ørn med vingene utspredd og siden til, med et hakekors i klørne. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, men kom senere i sink. Hele merket er sølvfarget
Merket ble utdelt etter at man oppnådde 16 poeng etter et system:
Kommandøren på et batteri kunne få tildelt merket hvis halvparten av personellet hadde fått det. Det kunne også bli utdelt ved utmerket lederskap eller spesiell heltemodig eller utmerket utførelse av tjenesten.