I dag er Anselm Hüttenbrenner et tema som skaper stor interesse og deltakelse i samfunnet. Siden fremveksten har Anselm Hüttenbrenner vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, fra politikk til vitenskap. Over tid har Anselm Hüttenbrenner utviklet seg og tilpasset seg endringene i den moderne verden, og påvirket folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Anselm Hüttenbrenner, analysere dens innflytelse på samfunnet og dens relevans i den nåværende konteksten.
Anselm Hüttenbrenner | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. okt. 1794[1][2][3][4]![]() Graz[5][4] | ||
Død | 5. juni 1868[1][3][6][7]![]() Graz | ||
Beskjeftigelse | Komponist, pianist ![]() | ||
Søsken | Josef Hüttenbrenner Andreas von Hüttenbrenner Heinrich Hüttenbrenner | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera | ||
Instrument | Piano | ||
Anselm Hüttenbrenner (1794–1868) var en østerriksk komponist og musikkritiker.
Hüttenbrenner fikk tidlig en musikalsk utdanning på klaver og orgel. Etter å ha fullført et jus-studium i Graz og Wien, studerte han i 1815 sang og komposisjon hos Antonio Salieri. Hos Salieri ble han kjent med Franz Schubert, og det utviklet seg snart et hjertelig vennskap mellom dem. I blant opptrådte de offentlig sammen. Rundt 1815 ble han også kjent med Ludwig van Beethoven.
I 1821 vendt han tilbake til Graz der han var aktiv som komponist og musikk-kritiker. Fra 1824 til 1839 ledet han Musikverein für Steiermark. Etter hustruens død bodde han ulike steder, før han de siste femten årene av sitt liv levde tilbaketrukket i Graz der han bedrev mystisk-teologiske betraktninger og pleiet et nært vennskap med mystikeren Jakob Lorber.
Mange av Hüttenbrenners verk er tapt. Biblioteket ved Universität für Musik und darstellende Kunst Graz /Stmk./Österreich oppbevarer det som er bevart. Verkene kan benyttes på stedet og samtlige titler er søkbare i bibliotekets onlinekatalog. Verkene regnes som svært melodirike, noe opera-aktige, og skrevet i et musikalsk idiom som står Carl Maria von Webers stil nær. Hüttenbrenners verk er fortsatt ikke utforsket grundig.