Aluminiumlegering

Denne artikkelen vil ta opp temaet Aluminiumlegering, som har vakt stor interesse og kontrovers på ulike områder. Aluminiumlegering har skapt en intens debatt i dagens samfunn, og vekket nysgjerrigheten og meningene til spesialister og allmennheten. Dens relevans og betydning har ført til en dypere studie og analyse, med sikte på å forstå virkningen og omfanget. I denne forstand er det relevant å undersøke i detalj de forskjellige aspektene rundt Aluminiumlegering, utforske dens opprinnelse, evolusjon, konsekvenser og mulige fremtidige scenarier. På samme måte søker den å tilby et helhetlig perspektiv som tillater berikende kunnskap om Aluminiumlegering, og gir elementer som bidrar til en kritisk og reflekterende analyse.

Støpte aluminiumlegeringer brukes i bilfelger.

Aluminiumlegeringer er legeringer med aluminium som det primære legeringselement. I ren form er aluminium et metall med lav styrke. Styrken kan økes gjennom å tilsette små mengder av andre metaller, disse elementene introduserer spenninger i krystalligitteret. Dette hindrer bevegelse av dislokasjoner i materialet, og vil registreres som en styrkeøkning. Vanlige legeringselementer er kobber, magnesium, silisium, sink, mangan, titan og jern. Disse tilsatsene vil også påvirke andre egenskaper som korrosjonsmotstand, elektrisk ledningsevne, glans og seighet.


Aluminiumlegeringer kan grupperes etter

  • Anvendelsesområde. Man snakker da om støpelegeringer, som benyttes i støpte produkter, og knalegeringer, som bearbeides mekanisk gjennom smiing, valsing eller ekstrudering til et ferdig produkt. Knalegeringer vil imidlertid også gjennomgå støping i produksjonsprosessen.
  • Herdemekanisme, dvs. måten materialet herdes på. Man snakker da om utherdbare legeringer, hvor legeringen herdes gjennom en varmebehandling, og ikke-utherdbare legeringer, hvor styrken kommer fra spenninger i materialet etter den mekaniske bearbeidingen, deformasjonsherding.


Standarder for aluminiumlegeringer

Det finnes en rekke ulike standarder for å klassifisere aluminiumlegeringer. Den mest brukte er utviklet av The Aluminum Association og bruker bokstavene AA etterfulgt av et legeringsnummer. Støpelegeringer vil ha et tresifret nummer, mens knalegeringer vil ha et firesifret nummer. En vanlig støpelegering som brukes i motorblokker i biler er for eksempel AA356. En vanlig knalegering er AA6060 som brukes til dører og vinduer. I tillegg til AA er DIN-standarden også mye brukt.

  • AA1xxx – Rent aluminium
  • AA2xxx – Aluminium legert med kobber
  • AA3xxx – Aluminium legert med mangan
  • AA4xxx – Aluminium legert med silisium
  • AA5xxx – Aluminium legert med magnesium
  • AA6xxx – Aluminium legert med magnesium og silisium
  • AA7xxx – Aluminium legert med sink, kobber og magnesium
  • AA8xxx – Aluminium legert med litium og andre typer legeringmetaller

I tillegg til dette, kan aluminiumslegeringer defineres videre med en bokstav- og tallkode. Denne koden angir hvilken tilstand som legeringen er i. Eksempelvis:

  • 0 – Mykglødet
  • H - Herdet gjennom bearbeiding
  • T – Varmebehandlet (herdet gjennom en varmebehandling), tall angir herdetilstand


Handelsnavn på aluminiumlegeringer

Referanser


Eksterne lenker