I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Alois Lexa von Aehrenthal med sikte på å utforske dens ulike fasetter og fordype oss i dens betydning og relevans i dag. Alois Lexa von Aehrenthal er et tema som har vakt interesse hos eksperter og allmennheten, på grunn av dets innvirkning på ulike sider av dagliglivet. Gjennom historien har Alois Lexa von Aehrenthal spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og dens innflytelse er fortsatt betydelig i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse de ulike aspektene ved Alois Lexa von Aehrenthal, analysere utviklingen over tid og relevansen i den moderne verden.
Alois Lexa von Aehrenthal | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. sep. 1854[1][2][3][4]![]() Hrubá Skála[5] | ||
Død | 17. feb. 1912[1][2][5][3]![]() Wien[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Pauline Gräfin Széchényi (1902–)[8] | ||
Far | Johann Baptist Lexa von Aehrenthal | ||
Mor | Maria von Thun und Hohenstein | ||
Søsken | Felix von Aehrenthal Franz Aehrenthal | ||
Barn | Caroline Lexa Gräfin von Aehrenthal[9] Johann Lexa Graf von Aehrenthal[9] Elisabeth Lexa Gräfin von Aehrenthal[9] | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Cisleithania (1867–) Keiserdømmet Østerrike (–1867) (avslutningsårsak: Ausgleich) | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Serafimerordenen
Andreasordenen Sankt Stefans orden Leopoldsordenen (Østerrike) Jernkroneordenen Den sorte ørns orden Annunziataordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen | ||
Alois Lexa von Aehrenthal (født 27. september 1854 i Gross-Skal i Böhmen, død 17. februar 1912 i Wien) var en østerriksk greve og statsmann.[10][11] Han var Østerrike-Ungarns utenriksminister 1906-1912.
Forut for den østerrikske annekteringen av provinsene Bosnia og Hercegovina gjennomførte von Aehrenthal dem 16. september 1908 et møte med den russiske utenriksminister Aleksandr Izvolskij på slottet Buchlau i Mähren i den hensikt å få en russisk godkjennelse av annekteringen.[11] Deltagernes senere versjoner av utgangen av dette møte spriket, for mens von Aehrenthal hevdet at han hadde fått russernes godkjenning, ble dette benektet av Izvolskij. Annekteringen førte derfor til en diplomatisk krise og russisk misnøye.
von Aehrenthal var en varm tilhenger av Trippelalliansen og forsøkte å komme på best mulig fot med Tyskland og utjevne de interessekonflikter med Italia som stadig dukket opp.[trenger referanse]