I dagens verden har Alexander Shulgin blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker og samfunn. Virkningen av Alexander Shulgin kan sees i ulike aspekter av hverdagen, fra måten folk forholder seg til hverandre på til beslutningene de tar i yrkeslivet. Denne artikkelen utforsker i detalj og dybde betydningen av Alexander Shulgin i den nåværende konteksten, og analyserer dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder. I tillegg undersøkes de ulike perspektivene og tilnærmingene som finnes angående Alexander Shulgin, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette svært relevante temaet.
Alexander Shulgin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. juni 1925[1]![]() Berkeley[2] | ||
Død | 2. juni 2014![]() Berkeley | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, farmakolog, kjemiker, skribent, farmasøyt ![]() | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Harvard University University of California, Berkeley University of California, San Francisco | ||
Ektefelle | Ann Shulgin | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Fagfelt | Psykofarmakologi, legemiddelkjemi | ||
Kjent for | PiHKAL Tryptamines I Have Known and Loved | ||
Alexander Theodore Shulgin (født 17. juni 1925, død 2. juni 2014) var en amerikansk medisinsk kjemiker, biokjemiker, organisk kjemiker, farmakolog, psykofarmakolog og forfatter. Han er mest kjent for å introdusere MDMA (det primære virkestoffet i både Ecstasy og Molly) til psykologer sent på 1970-årene for psykofarmasøytisk bruk og for oppdagelse, syntese og personlig bioanalyse av over 230 psykoaktive forbindelser for deres psykedeliske og entaktogene potensial. Noe av Shulgin sine bemerkelseverdige funn inkluderer det psykedelisk fenetylaminet 2C-B i 1974. Han blir ofte omtalt som «Gudfaren til Ecstasy».[3]