I dag er Aleksandr Herzen et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Aleksandr Herzen blitt et stadig mer tilstedeværende tema i hverdagen. Enten det er et aspekt knyttet til helse, utdanning, miljø, politikk eller samfunnet generelt, er Aleksandr Herzen en sak som berører alle mennesker på en eller annen måte. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Aleksandr Herzen og diskutere dens betydning i den nåværende konteksten.
Aleksandr Herzen | |||
---|---|---|---|
Født | Александр Иванович Герцен 25. mars 1812[1][2][3] Moskva[4][5][6] | ||
Død | 9. jan. 1870[1][7][8][9] (57 år) Paris (Frankrike)[10][11][6] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent, journalist, selvbiograf, litteraturkritiker, prosaforfatter, kommentator, pedagog, politiker, lærer, revolusjonær | ||
Utdannet ved | fakultet for fysikk og matematikk ved Det keiserlige universitet i Moskva | ||
Ektefelle | Natalya Zakharyina (1838–) | ||
Far | Ivan Yakovlev | ||
Barn | Aleksandr Aleksandrovič Herzen Natalie Herzen | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Père Lachaise (1870–1870)[12][13][14] Cimetière du Château | ||
Signatur | |||
Aleksandr Ivanovitsj Herzen (russisk: Александр Иванович Герцен; født 25. marsjul./ 6. april 1812greg. i Moskva, død 9. januarjul./ 21. januar 1870greg. i Paris) var en ledende russisk, vestlig orientert, skribent og filosof, kjent som «den russiske sosialismens far». Herzen har blitt sett som den som la det politiske grunnlaget for at livegenskapen for russiske bønder ble opphevet i 1861.