Albin Lesky

I dagens verden fortsetter Albin Lesky å være et tema med stor relevans og interesse. Over tid har Albin Lesky vist sin innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, fra helse til økonomi. Det er et tema som har skapt debatt og analyser på ulike områder, og dets betydning fortsetter å øke. I denne artikkelen vil vi utforske sentrale aspekter knyttet til Albin Lesky, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger som vil tillate oss å bedre forstå betydningen av Albin Lesky i samtiden.

Albin Lesky
Født7. juli 1896[1][2][3]Rediger på Wikidata
Graz[4]
Død28. feb. 1981[1][2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
Innsbruck[5]
BeskjeftigelseKlassisk filolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedKarl-Franzens-Universität Graz
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1938–1945)
NasjonalitetØsterrike
Medlem av
6 oppføringer
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Deutsches Archäologisches Institut
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1959–) (korresponderende medlem)[6]
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
Utmerkelser
11 oppføringer
Ehrenring der Stadt Wien
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Wilhelm-Hartel-Preis (1959)
Prize of the City of Vienna for the Humanities (1970)
Æresdoktor ved Aristoteles-universitetet i Tessaloniki
Honorary doctorate of the University of Graz
Æresdoktor ved universitetet i Gent
Æresdoktor ved Universitetet i Wien
Æresdoktor ved University of Glasgow
Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1964)

Albin Lesky (født 7. juli 1896 i Graz, død 28. februar 1981 i Innsbruck) var en østerriksk klassisk filolog. Han ble dosent i 1924 og underviste på Akademischen Gymnasium i Graz fram til 1932. Han ble professor i gammelgresk filologi i Wien i 1932 og ved Universität Innsbruck fra 1936. Der ble han dekan i 1937 og prorektor i 1942. Hans Geschichte der griechischen Literatur fra 1957 er fortsatt et standardverk for klassisk gresk litteraturhistorie. Hans innføring i den greske tragedie fra 1938 er oversatt til norsk av Øivind Andersen.

Lesky ble medlem av NSDAP i 1939. Som tidligere NSDAP-medlem måtte han registrere seg etter slutten av andre verdenskrig, men klarte å utøve sitt yrke igjen allerede i 1946 etter en avgjørelse fra denazifiseringskommisjonen.

Han var ved Universität Wien fra 1949, fra 1958/59 som dekan og fra 1963/64 som rektor. Han fikk en rekke utmerkelser for sitt arbeid.

Bibliografi (utvalg)

  • Strom ohne Brücke. Leykam, Graz 1918.
  • Alkestis, der Mythus und das Drama. Hölder-Pichler-Tempsky, Wien 1925.
  • Die griechische Tragödie. Kröner, Stuttgart 1938.
  • Der Kosmos der Choephoren. Hölder-Pichler-Tempsky, Wien 1943.
  • Humanismus als Erbe und Aufgabe. Rauch, Innsbruck 1946.
  • Erziehung. Tyrolia, Innsbruck 1946.
  • Thalatta. Rohrer, Wien 1947.
  • Die Maske des Thamyris. Rohrer, Wien 1951.
  • Sophokles und das Humane. Rohrer, Wien 1952.
  • Die Homerforschung in der Gegenwart. Sexl, Wien 1952.
  • Die Entzifferung von Linear B. Rohrer, Wien 1954.
  • Die tragische Dichtung der Hellenen. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1956.
  • Geschichte der griechischen Literatur. Francke, Bern 1957.
  • Göttliche und menschliche Motivation im homerischen Epos. Winter, Heidelberg 1961.
  • Gesammelte Schriften. Francke, Bern 1966.
  • Homeros. Druckenmüller, Stuttgart 1967.
  • Herakles und das Ketos. Österreichische Akademie der Wissenschaften, Wien 1967.
  • Vom Eros der Hellenen. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1976.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lesky-albin, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12755637w, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  6. ^ HAdW member ID 651

Litteratur

  • Alois Kernbauer: Albin Lesky. In: Walter Höflechner (Hrsg.): Beiträge und Materialien zur Geschichte der Wissenschaften in Österreich (= Publikationen aus dem Archiv der Universität Graz. Band 11). Akademische Druck- und Verlagsanstalt, Graz 1981, ISBN 3-201-01175-4, S. 299–302.
  • Hubert Petersmann: Albin Lesky (1896–1981) und Rudolf Hanslik (1907–1982). In: Eikasmós. Band 4, 1993, S. 249–252.
  • (de) Gerhard Winkler: «Lesky, Albin.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 14, Duncker & Humblot, Berlin 1985, ISBN 3-428-00195-8, s. 330 f. (digitalisering).

Utgivelser på norsk