Aktobe

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Aktobe og alle implikasjonene dette innebærer. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Aktobe vært et tema med stor interesse og kontrovers. Gjennom historien har Aktobe spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av menneskelivet, og har påvirket både kultur og teknologi. Gjennom denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på de forskjellige aspektene ved Aktobe og hvordan den har utviklet seg over tid. Vi er sikre på at denne analysen vil tillate oss å bedre forstå virkningen og relevansen av Aktobe i den moderne verden.

Aktobe

Våpen

LandKasakhstans flagg Kasakhstan
Ligger vedIlek
Sazdy
Grunnlagt28. mai 1869
Postnummer030000
Retningsnummer7132
Areal297,39 kvadratkilometer
Befolkning387 807[1] (2015)
Bef.tetthet1 304,04 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.225 meter
Kart
Aktobe
50°17′01″N 57°13′47″Ø
Aktobe på Commons

Aktobe (kasakhisk: Ақтөбе) er en kasakhstansk by som ligger i regionen Aqtöbe oblast.

Aktobe ligger ved elven Ilek, en av side-elvene til Uralelven. Byen ligger ved sørenden av Uralfjellene der fjellet gradvis går inn i Turanbekkenet.

Aktobe består av et bysentrum og fem landlige distrikter som utgjør byens forsteder. I 2015 hadde byen 387 807 innbyggere og dekket et areal på 297,39 km². Arkitekturen i byen bærer preg av at russiske arkitekter hadde ansvaret for byplanen tilbake i 1874.[bør utdypes]

Historie

Aktobe ble grunnlagt som Aktyube, som betyr hvit topp eller høyde, da den russiske Aktobe-festningen ble bygget i 1869. Festningen var en del av den nordre forsvarslinjen som i 1869 dannet grensen mellom Sibir og de kasakhiske khanatene. De første russiske bosetterne var bønder som kom i 1878. I 1891 ble garnisonsfestningen av Aktobe omgjort til fylkesbyen Aktubinsk i Turgai-regionen. Den 10. mars 1932 ble Aktubinsk regionssenter i Aktobe-regionen i Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk.[2][3][4]

Under andre verdenskrig ble mange tyske sivile deportert østover på ordre fra Stalin etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Tyskerne ble satt til å reparere nikkelgruvene nordøst for byen, mange av disse døde av sult, kulde og utmattelse.[3] Det er reist et 30 meter høyt monument i Aktobe som symboliserer takknemlighet til lokalbefolkningen på vegne av alle de etniske gruppene som en gang ble deportert til Kasakhstan.[5]

11. mars 1999 ble byens navn endret til Aktobe.[4]

Økonomi

I 1901 ble den transaralske jernbanen lagt til Aktobe, dette bidro til sterk vekst i byens industri og økonomi fram til første verdenskrig.[6]

Aktobe har vært et viktig industrisenter. Byen har hatt en betydelig metallindustri og under andre verdenskrig ble det bygget et ferrolegeringsanlegg for å smelte nikkel- og krom-malm fra Mugodzjar-fjellene. Mye av industrien ble flyttet til byen fra det daværende Sovjetunionen under den store fedrelandskrigen, dette bidro til den industrielle veksten i byen.[7] I tillegg til utvinning av jern, nikkel og krom har det i Aktobe også blitt produsert næringsmidler, røntgenapparater og deler til anleggsmaskiner.[2][8]

Energisektoren har etter hvert erstattet deler av den tradisjonelle tungindustrien.[6]

Kultur

Byen har teater, museer og et planetarium. Byen har flere moskéer og kirker, blant annet Nur Gasyr sentrale moské og St. Nicholas-katedralen.

Aktobe regionale lokalhistoriske museum, åpnet i 1929, er byens eldste museum. Her presenteres både regional og nasjonal historie. Blant utstillingene er smykker funnet i de gamle gravhaugene Besoba og Syntas kurgans som tilhørte sarmatiske nomadiske stammer som bebodde territoriet til det moderne vestlige Kasakhstan fra 700-tallet f.Kr. til 500-tallet e.Kr. Minnemuseet til Aliya Moldagulova, åpnet i 1985, er til ære for Moldagulova fra Aktobe som gikk inn i hæren 17 år gammel. Hun var snikskytter og anses å være en krigshelt. Hun kjempet i Den store fedrelandskrigen og mistet livet i kampen mot nazistene.[7]

FK Aqtobe er byens fotballag.

Kjente personer fra Aktobe

Kvinner

Menn

Referanser

  1. ^ http://pop-stat.mashke.org/kazakhstan-cities.htm.
  2. ^ a b «Aqtobe | Kazakhstan, City, & Population | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  3. ^ a b Schreiber, Dagmar (2008). «The Western Regions: Kazakhstan on Sea». Kazakhstan – Nomadic Routes from Caspian to Altai. Odyssey. ISBN 9789622177895. 
  4. ^ a b «Internet-service Qazalem». qazalem.kz. Besøkt 6. november 2024. 
  5. ^ «Стела «Қазақ халқына мың алғыс»». Visit Aktobe (på russisk). Besøkt 6. november 2024. 
  6. ^ a b Trovåg, Einar Orten (18. juli 2013). «Aktobe: Historisk sus og brennheit varme». vikebladet.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. november 2024. 
  7. ^ a b Satubaldina, Assel (31. mars 2018). «Aktobe – eclectic city in western Kazakhstan». The Astana Times. 
  8. ^ «Aktobe». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 6. november 2024. 

Eksterne lenker