Eagle of Ebro

Eagle of Ebro
plassering
Eagle of EbroEagle of EbroPlassering av Aguilar de Ebro i Spania.
Eagle of EbroEagle of EbroPlassering av Aguilar de Ebro i provinsen Zaragoza.
Land  Spania
•  Komm. autonome  Aragon
•  Provins  Saragossa
•  Region Central Shire
•  Rettslig part Saragossa
•  Kommune Bjørn av Ebro
•  Samveldet Commonwealth of the Left Bank of the Ebro
plassering 41°31′17″N 0°33′53″W / 41.521494444444 , -0.564777777777778
•  Høyde 174 moh
Fundament H.H. I-III e.Kr c.
Befolkning 6 [ 1 ] rom ( INE 2019 )
Demonym aguilarense; [ 2 ] ​aguilareño, ña
overvekt ling. spansk
postnummer 50175
Nettsted Nettside om Aguilar de Ebro

Aguilar de Ebro er en by i kommunen Osera de Ebro , i provinsen Zaragoza , ved bredden av Ebro . Det ligger 2,4 km fra kommunesetet og ca. 30 km fra Zaragoza . Den tilhører den sentrale regionen .

I nærheten ligger Soto del Aguilar-skogen, en av de største på bredden av Ebro.

Ved passasjen av Madrid-Zaragoza-Barcelona-franske høyhastighetslinje er en av de mest kjente broene som krysser Ebro-elven

Historikk

Det er kjent at romerne slo seg ned i området, som dokumentert ved eksistensen av en villa datert til 1. og 3. århundre e.Kr. C. I sitt urbane kompleks ble sognekirken fra 1700-tallet bygget, den ble bygget med områdets typiske materialer, murstein og rammet jord og åpen for tilbedelse til slutten av borgerkrigen, hvoretter den ble stående i en tilstand av ruin, endelig Med tidens gang og forsømmelse av institusjonene ble den fullstendig revet. Vi vet at Aguilar de Ebro ble befolket av muslimer takket være det som er skrevet i "Madoz"-ordboken over byer der det står at "det var et høyhus, i maurernes tid", det vil si, vi forestiller oss noen Tårn i Mudejar-stil laget i Al-Andalus-tiden. Vi vet også om koblingen til muslimene takket være publikasjonen "Land, Settlement and Manorial income. A review of the general problems on the social organization of space in the Ebro Valley in the 12th century" av Don Carlos Laliena Corbera, professor i Middelalderhistorie ved Universitetet i Saragossa. I denne publikasjonen vises fragmentet der han gir oss slik informasjon:

Dermed er det ganske sannsynlig at i perioden mellom 1130 og 1160-1190 ble bosetningen og jordbruksorganisasjonen i dette området fullstendig revidert, som inkluderte konsentrasjonen av Mudejarene i Villafranca, Nuez, Aguilar og delvis "


Ordbok over Madoz-folket

« AGUILAR DE EBRO, Zaragoza L. med bystyret. av provinsen, aud. terr., cg og dioc, fra Zaragoza, del. jude og admin av husleie de Pina, sitt. til venstre Av r. Ebro og til høyre. fra kongeveien fra Zaragoza til Barcelona, ​​hvor alle vindene fritt bekjemper ham; nyt en munter himmel og et sunt klima, selv om det er noe utsatt for tertianere, på grunn av den overdrevne oversvømmelsen som elven puster ut. Den har 13 små solide hus av ordinær konstruksjon, fordelt i en gate til venstre. som i den ene enden er kirken. par. gren av den til Osera, hvis sogneprest passerer på helligdager for å holde messe, og administrerer sakramentene i tilfelle behov. Blant befolkningen og grøften kalt Pina (som vil bli diskutert), en bygning med betydelig høyde sees, arbeidet fra maurernes tid og som antas å ha vært støpt. han er kjent under navnet Torrejon de Agilitar. Det grenser til Tf.rm. for N. med do Osera, av E. og S. med Pina og O. med Ebro og term. av kilder; strekker seg med sin større lengde 3/4 time og en med bredden. Landet er flatt og av god kvalitet bu, land, som har nødvendig vanning, gjennom modergrøften kalt Pina, som krysses av en trebro. Til E., mellom nevnte vanningskanal og Ebro, er det en liten frukthage, som blir vannet hver tirsdag fra soloppgang til neste onsdag, samtidig. Al O. satt også mellom den uttrykte r. og grøft, det er en annen liten del av frukthagen, som nyter det samme vannet som den forrige. Fjellet finnes mellom E. og \. av befolkningen, hvorfra den begynner å beskrive en stor slette som etter 3/4 av en time kuttes av den virkelige motorveien som er angitt ovenfor og en liten fjellkjede, og fortsetter senere og strekker seg inn i en annen stor slette, til den når fjellene i Pina: alt dette fjellet er uten trær og brukes til såing av korn og beitemark for storfeet. Det er på dette stedet en grising eller innhegning, og til høyre. Fra den kongelige terrassen kan man se restene av et vertshus kalt moskeen. Mot S., midt i Ebro, er det to holmer befolket av store poppel, og til høyre. av osle selv r. I den uttrykte retningen omgir den såkalte Solo de Agilitar byen, uten noe tre, sammensatt av rutbare landområder og beitemarker av alle slag. Bortsett fra Camino Real nevnt ovenfor, er de andre som passerer gjennom endestasjonen lokale. Pro», hvete, bygg, røtter, bønner og andre belgfrukter, grønnsaker og frukt; sau, geit og noen storfe. Pop. 13 ganger: 61 alm. Kap. Pr.od. Rs120 000, kap. Imp. 7200 Kontr. 1714 Rs 28 mrs. vn, »


Det skal bemerkes at det foreløpig ikke er noen oversikt over Torrejón de Agilitar nevnt her, da det ikke er noen tilsynelatende ruin igjen. i oppløsningen av føydalismen" av Carlos Franco de Espés, jeg vet ikke om denne forfatteren virkelig refererer til Tower of Aguilar de Ebro." Pascual Miguel Antonio Ric y Exea, administrator av flere pakker av Calatrava-ordenen eid av to av sønnene kong Filip V, herre av Bujeda og Torre de Aguilar, oppnådde i 1765 tittelen baron av Valdeolivos[. ..]"

Festligheter

Dens festligheter ble feiret 29. juni (Sankt Peters dag), og ble ikke lenger feiret på midten av 1900-tallet. Etter initiativ fra noen naboer begynte de å feire den 12. oktober (Day of Pilar) hvor et lite minne ble gjort til byen. I disse festlighetene ble det feiret messe, samt aktiviteter for barn som pleide å være sportskonkurranser, for eksempel løp eller fotballkamper. Det var også fellesmåltid blant naboer, poesi- og tegnekonkurranser for de minste samt guiñote-mesterskap for de eldre.

Geografi

Demografi

Data før integreringen av Aguilar de Ebro i kommunen Osera de Ebro i 1857 er bevart. Data fra 1842 der INE viser en lovlig befolkning (bosatt) på 61 personer og 13 husstander.

Demografisk variasjon av Aguilar de Ebro i løpet av s. XX
1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1981 1991
96 76 66 74 83 72 43 27 to 3

Katalog over byer og kommuner i Aragon Befolkningsstatistikk og toponymiske nomenklaturer mellom 1900 og 2004 (CAI)

Demografisk variasjon av Aguilar de Ebro i løpet av det siste tiåret
2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
6 3 3 6 6 8 10 elleve femten elleve 10

INE National Institute of Statistics

Klimatologi

Den gjennomsnittlige årlige temperaturen på (Aguilar de Ebro) er (15,10) °C, som er (-2,13) ​​°C høyere enn den gjennomsnittlige årlige temperaturen i Spania, som er 12,97 °C. I de varmeste månedene er gjennomsnittstemperaturen 34,80 °C og i de kaldeste månedene er gjennomsnittstemperaturen 1,80 °C

Gjennomsnittlig årlig nedbør i Aguilar de Ebro er 340 mm, som er 304,3 mm lavere enn gjennomsnittlig årlig nedbør i Spania (644,3 mm)

Aguilar de Ebro som adelig tittel

Markiser av Aguilar av Ebro

Vi vet litt mer om historien til Aguilar de Ebro, takket være den adelige tittelen "Marquises de Aguilar de Ebro" skapt av Carlos III, kongen av Spania ved brev av 06-02-1761 i 1761. Denne adelstittelen begynte å høre til til grevene av Sástago (adelstittel gitt av Fernando el Católico i 1511) fra VI-greven av Sástago Martín de Alagón y Heredia som dermed skulle ha tittelen I Marquis of Calanda som senere i 1761 skulle bli I Marquis of Aguilar de Ebro. Personene som kom til å ha denne tittelen Marquises of Aguilar de Ebro var: Vicente Ferrer Cristóbal Ignacio Benito Manuel Dionisio Fernández de Córdoba og Glimes de Brabante, I Marquis of Aguilar de Ebro (06-02-1761 på grunn av endring av kirkesamfunn) fra Marquisate of Calanda). Francisco de Paula Teodoro Alejandro Vicente José Benito Miguel Ramón Joaquín Juan de la Cruz Fernández de Córdoba y de Alagón la Cerda Glymes de Brabante Aragón Bazán Herrera y Rojas, II markis av Aguilar de Ebro, 13. grev av SÁSTAGO. Joaquín María Francisco de Paula Francisco de Asís Vicente Ferer Ramón José Benito Fernández de Córdoba y de Alagón Vera de Aragón Fajardo Glymes de Brabante Bazán Herrera Rojas y Guzmán, III markis av Aguilar de Ebro, 14. grev av SÁSTAGO. Francisco de Paula María de la Asunción Francisco de Asís Ramón José Joaquín Isidro Eusebio María del Pilar Fernández de Córdoba y Magallón, IV Markis av Aguilar de Ebro Joaquín María de la Soledad Ramón Aniceto Mariano Francisco de Asís Vicente Ferrer Hipólito Antonio Francisco de Paula María del Pilar Fernández de Córdoba og Bernaldo de Quirós, V Marquis of Aguilar de Ebro. María Antonia de la Soledad Ramona María del Pilar Justina Cipriana Mariana Francisca de Asís Hipólita Jaoquina Vicenta Ferrer Francisca de Paula Josefa Fernández de Córlagróba Bernaly de A Quirós Vera de Aragón Fajardo Glymes de Brababte Bazán Herrera Rojas y Guzmán, VI marsjoninne av Aguilar de Ebro, 15. grevinne av SÁSTAGO. Joaquín Escrivá de Romaní y Fernández de Córdoba, 7. markis av Aguilar de Ebro, 7. markis av Espinardo, 4. markis av Monistrol de Noya, VI. Luis Bertrán Escrivá de Romaní y Sentmenat, 16. greve av SÁSTAGO, (1905, R brev av suc 4.1.1906), 4. greve av GLIMES DE BRABANTE, 5. markis av Monistrol de Noya (1918, brev 17.08.1898), VII. Markis av Aguilar de Ebro Ildefonso (Alfonso) Escrivá de Romaní y Patiño, X Markis av Aguilar de Ebro (04-04-1952), 17. greve av SÁSTAGO, Grandee av Spania. Alfonso Escrivá de Romaní y de Miguel, XI Marquis of Aguilar de Ebro (25-05-1983).

Baroner av Aguilar de Ebro

Gabriel Blasco de Alagón og Martínez de Luna, 4. greve av SÁSTAGO, Grandee of Aragon, herre over baroniene i Sástago, Aguilar, Calanda, Pina de Ebro og Alcubierre[...] Lorenzo de Alagón og Martínez de Luna, 5. greve av SÁSTAGO, herre over baroniene i Sástago, Aguilar, Calanda, Alcubierre, Pina de Ebro, Camerlengo av Felipe III[...]

Referanser

  1. ↑ INE (red.). «Befolkningstall referert til 01.01.2019» . Gazetteer. Forholdet mellom befolkningsenheter . 
  2. ↑ Celdrán Gomáriz, Pancracio (2004). Ordbok over spanske toponymer og deres navn (5. utgave). Madrid: Espasa Calpe. s. 11. ISBN  978-84-670-3054-9 . 

Se også