I dagens verden er Agnès Varda et tema som skaper interesse og debatt i ulike sosiale miljøer. Siden fremveksten har Agnès Varda fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, opinionsledere og samfunnet generelt. Dette fenomenet har vekket et bredt spekter av meninger, kritikk og analyser, som viser dets relevans og innvirkning på menneskers daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Agnès Varda, og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet og dets implikasjoner for fremtiden.
Agnès Varda | |||
---|---|---|---|
![]() Varda i 2010. | |||
Født | Arlette Varda 30. mai 1928[1][2][3][4] ![]() Ixelles (Belgia)[4][5][6] | ||
Død | 29. mars 2019[7][8][4][9]![]() 14. arrondissement (Frankrike)[4] | ||
Beskjeftigelse | Fotograf, manusforfatter, dokumentarist, plastic artist, filmregissør ![]() | ||
Utdannet ved | École du Louvre | ||
Ektefelle | Jacques Demy (1962–1990) | ||
Barn | Mathieu Demy Rosalie Varda | ||
Nasjonalitet | Frankrike[10] Belgia[11][12] | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Medlem av | Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique | ||
Utmerkelser | 24 oppføringer
Prix Louis-Delluc (1964) (for verk: Happiness Is in the Field)
César Award for Best Documentary Short Film (1984) (for verk: Ulysse) Gulløven (1985) (for verk: Vagabond) Konrad-Wolf-prisen (2001)[13] Æres-César (2001) René Clair Award (2002) César for beste dokumentarfilm (2009) (for verk: The Beaches of Agnès) Carrosse d'or (2010) Los Angeles Film Critics Association Award for Best Foreign Language Film (1986) (for verk: Vagabond) Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2010)[14] Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2013)[15] Pardo d'onore (2014) Palme d'honneur (2015) Storoffiser av Æreslegionen (2017)[16] National Society of Film Critics Award for beste dokumentarfilm (2001) (for verk: Samlerne og jeg) National Society of Film Critics Award for beste dokumentarfilm (2009) (for verk: The Beaches of Agnès) Max-Beckmann-prisen (2016) Donostia-prisen (2017) Æresdoktor ved Göteborgs Universitet (2008)[17] Æres-Oscar (2017) L'Œil d'or (2017) (for verk: Faces Places) Den europeiske filmprisen for beste dokumentar (2000) (for verk: Samlerne og jeg, sammen med: Ciné Tamaris, tema for: 13th European Film Awards)[18] Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2014) (tema for: 27. European Film Awards)[19] Honorary citizen of Brussels (2013)[20] | ||
Agnès Varda (født Arlette Varda, 30. mai 1928 i Ixelles i Belgia, død 29. mars 2019 i Paris) var en belgiskfødt fransk filmregissør.
Varda ble født i Belgia med gresk far og fransk mor. Familien flyttet i 1940 til Sète i Frankrike, der hun tilbrakte tenårene.[21] Da hun var 18 år gammel skiftet hun fornavn til Agnès.[21]
Varda studerte ved École du Louvre og fotokunst ved École des Beaux-Arts.[21] Etter avsluttede studier arbeidet hun som fotograf ved Théâtre National Populaire i Paris.[21]
Varda skapte filmer med et fokus på dokumentarisk realisme, feminisme og samfunnskritikk, ofte med en særpreget essayistisk og eksperimentell stil. Vardas arbeid var viktige for utviklingen av den franske bølgen, for eksempel var hennes bruk av location-opptak og ikke-profesjonelle skuespillere i 1950-årene nyskapende.[22]
Varda var gift med filmregissøren Jacques Demy fra 1962 til hans død i 1990. Etter hans bortgang laget hun filmen Jacquot de Nantes (norsk: Lille Jacques fra Nantes) som en hommage til ham.[23] Hun regisserte også to andre filmer om ham eller basert på hans verk: Les demoiselles ont eu 25 ans og L'Univers de Jacques Demy.
I februar 2019 deltok hun på Filmfestivalen i Berlin.[24]
Varda døde av brystkreft den 29. mars 2019 i sitt hjem i Paris.[21]