I denne artikkelen vil Agnes av Brandenburg bli behandlet fra ulike perspektiver, med sikte på å gi en fullstendig og detaljert oversikt over dette emnet. Dens opprinnelse, dens utvikling over tid, så vel som dens implikasjoner i dagens samfunn vil bli analysert. I tillegg vil det bli presentert ulike meninger og synspunkter som gjør at leseren kan danne seg en klar og objektiv idé. Gjennom en streng og kritisk tilnærming er målet å tilby en global visjon som inviterer til refleksjon og debatt. Agnes av Brandenburg er et høyaktuelt tema som fortjener å bli studert og forstått i sin helhet, og derfor er denne artikkelen foreslått som et grunnleggende verktøy for de som er interessert i å utdype forståelsen.
Agnes av Brandenburg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. sep. 1257[1]![]() | ||
Død | 29. sep. 1304[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Gemal ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Erik Klipping (1273–)[3] Gerhard II av Holsten (1293–)[3] | ||
Far | Johan I av Brandenburg | ||
Mor | Jutta av Sachsen | ||
Søsken | Conrad, markgreve av Brandenburg-Stendal Erik av Brandenburg Johann II av Brandenburg Henrik I, markgreve av Brandenburg-Stendal Otto IV av Brandenburg | ||
Barn | 8 oppføringer
Erik Menved
Kristoffer II av Danmark Richiza Johann III av Holsten Valdemar Eriksen[4] Märta av Danmark[4] Katherina Eriksdatter[4] Elisabeth Eriksdatter[4] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Agnes av Brandenburg (født 1257, død 29. september 1304) var datter av Johan I av Brandenburg og Jutta av Sachsen, fra 1273 gift med Erik Klipping og dermed dronning av Danmark.
Trolig ble ekteskapet avtalt mens kong Erik satt i fangenskap hos far til Agnes, Johan, som tidligere hadde vært gift med Sofie av Danmark (datter til kong Valdemar seier). Agnes' fetter, markgreven Albrecht av Brandenburg, giftet seg i 1269 med Erik Klippings søster Mechtilde.
I ekteskapet ble det født syv barn:
Erik Klipping ble myrdet i 1286 i Finderup låve utenfor Viborg,[5] og etter det uoppklarte drapet på ektemannen var Agnes - i lag med med fyrst Vitslav av Rügen og drosten Peder Nielsen Hoseøl (ca. 1240-98) - formynderregent frem til sønnen Erik ble myndig. Ved hoffet arbeidet Agnes for å få de ni mennene som stod anklaget for kongemordet - deriblant marsken Stig Andersen Hvide (ca. 1230-93), blev dømt fredløse. Domstolen bestod av blant andre Vitzlav og Agnes’ bror, markgreven Otto. Trubaduren Rumelant som oppholdt seg ved hoffet, skrev nidvers om de fredløse, som dro i norsk tjeneste og motarbeidet frem til 1295 Danmark med base fra Hjelm i Skagerrak. Samtidig arbeidet Agnes for å bedre forholdet til Norge, opprettholde kontakten med Lübeck, og i 1288 lyktes hun i å få til en avtale om ekteskap mellom Erik Menved og den svenske prinsessen Ingeborg Magnusdatter (ca. 1277-1319).[6]
I 1293 ble Erik myndig, og samme året giftet Agnes seg med grev Gerhard II av Holsten, slik at Danmark derved fant en støtte i hertugdømmet. Som enkegods fikk Agnes Lolland og Falster. Kalkmaleriene i St. Bendts kirke i Ringsted[7][8] kan være bestilt av henne, ettersom drapet på Erik Plogpenning er avbildet. Med grev Gerhard fikk hun sønnen Johan III av Holstein, kjent som «Johan den milde». Gjennom sine foreldre satt han i 1330-årene med store deler av Danmark som pant.[9]
Agnes er begravd i St. Bendts kirke i Ringsted.[10]