Afrika-Eurasia

I dagens verden er Afrika-Eurasia et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Fra teknologiske fremskritt til aktuelle saker, har Afrika-Eurasia klart å overskride barrierer og generere lidenskapelige diskusjoner på forskjellige områder. Enten det er på et personlig, akademisk eller faglig nivå, har Afrika-Eurasia blitt et aktuelt tema som ikke etterlater noen likegyldige. Av denne grunn er det viktig å analysere i dybden hvilken innvirkning Afrika-Eurasia har på dagens samfunn og implikasjonene det har for fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Afrika-Eurasia og utforske dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.

Afrika-Eurasia med tilhørende øyer.

Afrika-Eurasia (også kalt Eurafrasia, Eurasika eller Afro-Eurasia) er en betegnelse som brukes til å beskrive Afrika og Eurasia som ett kontinent. De tilhørende landområdene omfatter nesten 85 prosent av verdens befolkning (omtrent 5,5 milliarder).

Normalt regnes Suezkanalen som skillet mellom Afrika og Eurasia. Eurasia blir igjen delt inn (vanligvis mer kulturelt enn geologisk) i Europa og Asia.

Noen geografer og historikere har brukt betegnelsene Eurafrasia eller Afrasia (utelater den europeiske halvøy fra navnet), selv om disse navnene aldri har blitt tatt i generell bruk. I geopolitikken har man kalt Afrika-Eurasias fastland (ekskluderer øyer som De britiske øyer, Japan og Madagaskar) for World Island («verdensøya»).

Den gamle verden inkluderer Afrika-Eurasia og dens tilknyttede øyer.

Afrika er koblet til Eurasia ved en landbro. I geologisk sammenheng vil Afrika-Eurasia bli et superkontinent når Afrika støter sammen med Europa. Det er antatt at dette skal skje over 600 000 år frem i tid, når den sørlige enden av Spania når Afrika. Når dette skjer vil Middelhavet bli isolert fra Atlanterhavet. Afrika forventes å bli fullstendig slått sammen med Europa innen 50 millioner år frem i tid. Dette vil lukke Middelhavet og skape nye, fremtidige fjellkjeder (en forlengelse av Alpene).[1]

Referanser

Autoritetsdata