Stemme skuespiller

En dubbing skuespiller , i feminin dubbing skuespillerinne , er stemmeskuespillerne som har ansvaret for å erstatte de originale dialogene til en audiovisuell produksjon, senere i et innspillingsstudio .

Dubbingsprosessen består av flere faser som: tilpasning av dialoger, stemmefordeling, opptak av stemmer i rommet, retning av rommet, miksing, dubbingkontroll, levering av lyden til den dubbede versjonen, lyd negativ, blant annet. [ 1 ]

Dubbing kan gjøres av forskjellige grunner:

• For anskaffelse av et TV- eller kinematografisk produkt, spesielt utenlandsk, som det er besluttet å kringkaste på kjøpslandets språk. Dette er den vanligste årsaken til dubbing. I dette tilfellet oversetter, tilpasser og justerer en gruppe profesjonelle, under tilsyn av dubbing -regissøren , dialogene, og legger til relevant informasjon som senere vil hjelpe dubbing-skuespillerne/skuespillerinnene til å erstatte stemmene til karakterene på riktig måte. tilpasningsfasen av manuset. [ 2 ]
• For å løse mangelen på fonogeni til en skuespiller som vises i en TV-reklame , eller etter andre kriterier fra annonsøren.
• For å korrigere et defekt opptak av lydsporet til en film eller serie.

Viktige skuespillerteknikker

Skuespillerteknikkene ble født fra store teaterregissører slik at skuespilleren kan skape en karakter som berører tilskuernes hjerter. De første og mest relevante er:

• Stanislavski System : Av Konstantin Stanislavski , søker det å trene skuespilleren som en artist som forfølger sannheten og er skaperen av hans karakter. Han foreslår en ærlig skuespiller, som graver i seg selv for å finne følelsene han representerer. Det krever at skuespilleren føler karakteren, forplikter seg til arbeidet og opplever handlingen som om den var ekte, og søker i hans følelsesmessige arkiv av personlig levde opplevelser. [ 3 ]
• The Treasures of Poverty: Laget av Jerzy Grotowski , og hevder at skuespilleren er grunnlaget for teatret, han er den som genererer koblingen mellom verket og tilskueren. For å sammenligne med fattigdom, uttaler han at han må "kle av seg" for å vise seg for offentligheten. Det er han som må fylle scenen og derfor må kvitte seg med alt eksternt tilbehør, som sminke og klær, og bygge karakteren innenfra. [ 4 ]
• Sekulær hellighet: Også fra Grotowski påpeker han at forskjellen mellom «den distinguished actor» og den «hellige actor» er intensjonen; det vil si samvittigheten som ting gjøres med. Fra et religiøst synspunkt er fungerende representasjon en måte for indre transmutasjon. Fra et kunstnerisk synspunkt er det en katarsissituasjon, en selvrealiseringshandling. Skuespilleren er en person som avslører seg selv og kroppen sin offentlig. Hvis du bare gjør det for penger, ligner denne handlingen prostitusjon.
• Teaterritualet: Foreslått av Antonin Artaud , definerer forestillingen som et ritual der betrakteren opplever en "sjokkbehandling" gjennom et verk. Med dette er det mulig å oppnå at betrakteren, i det minste for noen få øyeblikk, beveger seg bort fra sine logiske og rasjonelle tanker for å gå inn i frigjøringens og følelsenes verden. Seerne må fås til å avsløre og komme i kontakt med sitt sanne jeg. [ 5 ]

Dubbingteknikken

Hver dubbing-skuespiller må oppfylle noen tekniske ferdigheter for å kunne utføre arbeidet sitt. De grunnleggende er:

• Skuespill - følelse : Det er måten som, gjennom stemmen, følelsene til karakteren som skal dubbes kan reflekteres.
• Rytme : Det er evnen til å forme stemmen til karakteren i hastighet og tid.
• Leppebehandling: Det består av å vite nøyaktig sted og tidspunkt for leppene til karakteren som skal dobles.
• Akutt observasjon-panoramisk holdning: Det er evnen som utvikles ved å lytte og observere toner, pauser og rytmer til karakteren som dubbes. Du må lytte til hodetelefonene og følge regissørens instruksjoner samtidig.
• Minne : Det er evnen til å huske nesten umiddelbart dialogene, reaksjonene og rettelsene som gjøres.
• Maksimal konsentrasjon : Det er en innsats som må gjøres fra øvingen for å spare tid, og dermed respektere regissøren og de andre kollegene.
• Utmerket lesing : Dette betyr å lese riktig høyt og med riktig intensjon, å forstå teksten. [ 5 ]

Forløperteknikker

Før de kom frem til teknikkene som brukes i dag, brukte stemmeskuespillere ulike typer teknikker som endret seg over tid, teknikker som på den tiden fungerte. Blant de mest fremtredende er:

• Live-øving: Det ble forsøkt å plassere en spansktalende forleser bak den engelsktalende kunstneren som var dekket med et lerret slik at linsen ikke skulle reflektere ham. På denne måten kan to roller med forskjellige språk oppnås samtidig.
• Multiplikasjon av versjoner: Scener fra samme film ble filmet flere ganger med de samme skuespillerne - hvis de snakket mer enn ett språk - eller med forskjellige. Dermed ble flere versjoner av det samme skriptet oppnådd: én for hvert språk som skal brukes. En enkelt regissør kunne brukes til flere av versjonene, eller opptil seks regissører var involvert i filmen.
• Grammofoniske opptak: Stemmene ble spilt inn først og deretter brukte de det samme sporet under projeksjonen. Riktig synkronisering mellom bilde og lyd kunne imidlertid ikke oppnås.
• Lydisolering: Det besto av å plassere en bestemt skuespiller eller skuespillerinne inne i en perfekt lydisolert glasshette under press, som ville dubbe stemmen til stjernekarakteren på et annet språk og på en synkronisert måte, mens hovedpersonen, utenfor, filmet regelmessig. Eksperimentet endte nesten i tragedie, da den innkapslede stemmeskuespillerinnen holdt på å kveles av mangel på oksygen.
• Vivigraph System: Edwin Hopkins, en amerikansk tekniker og regissør, skapte dette systemet for gjenopptak av dialoger og ettersynkronisering ved hjelp av et eget spor fra den originale lyden. Han kalte denne stemmen dubbing, hvis formål var å erstatte skuespillerne med andre med bedre diksjon.
• Ritmografo Method: Med dette, fra tre stadier, ble de fonetiske komponentene i originalversjonen konvertert til grafiske former som lyd, som ble plassert på den ene siden av bildet. Disse ble transkribert til stavelser som om de var musikknoter. Til slutt skulle stemmeskuespilleren lese dem mens visningen pågikk.
• Idiotkort: De var plakater med den billedlige uttalen av det andre språket, holdt av en assistent utenfor området tatt opp av kameraet. Dette er hvordan noen amerikanske skuespillere filmet filmer som snakker svært mangelfull spansk. [ 5 ]​ [ 6 ]

Referanser

1. ^ "eldoblaje.com - Dubbingsprosessen" . www.eldoblaje.com . Hentet 25. mai 2022 . 
2. ↑ «Hvordan dubbing: vi forteller deg trinnene - 35 mm skole» . Trettifem mm . 28. januar 2020 . Hentet 25. mai 2022 . 
3. ↑ Martínez, Samuel (14. juni 2021). «Hva er Stanislavski-systemet og hvorfor revolusjonerte det dramatisk kunst?» . ElDiario.es . Hentet 25. mai 2022 . 
4. ↑ Geirola, Gustavo (29. mai 2020). "Jerzy Grotowski og faren for prologer" . Teaterforskning. Journal of Performing Arts and Performativity 11 (17): 30-53. ISSN  2594-0953 . doi : 10.25009/it.v11i17.2626 . Hentet 25. mai 2022 . 
5. ↑ a b c Najar, Salvador (2008). Stemmedubbing. Opprinnelse, karakterer og selskaper i Mexico . Hentet 6. november 2017 . 
6. ↑ Slide, Anthony, (2005), Essays on Undocumented Areas of Silent Film, Toronto, Oxford. 79.