I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Abrakadabra. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og mulig fremtidig utvikling knyttet til dette emnet. Fra starten til i dag har Abrakadabra vakt stor interesse på ulike områder, og tiltrekker seg både eksperter og folk som er interessert i å bedre forstå relevansen. Gjennom disse sidene vil vi analysere dens mange fasetter og hvordan den har påvirket folks liv. Uten tvil er Abrakadabra et tema som ikke vil etterlate noen likegyldige, og vi er sikre på at denne artikkelen vil være av stor interesse for alle de som ønsker å lære mer om det.
Abrakadabraer en trylleformel fra seinantikken som fremdeles blir brukt av tryllekunstnere. Skrevet i den avtagende formen som på bildet her.
Abrakadabra, også skrevet Abracadabra, er et magisk ord eller besvergelsesformular kjent fra seinantikken og tillegges den romerske forfatteren Quintus Serenus Sammonicus som skrev på 200-tallet.[1][2] Ordet har neppe hatt noen opprinnelig betydning og brukes i dag om tomt snakk og uforståelig tale.[1] Opprinnelsen til ordet er omdiskutert og flere opprinnelser er foreslått, men ifølge Oxford English Dictionary har ingen klart å finne dokumentasjon til noen av teoriene.[3][4]
Abrakadabra har vært brukt av tryllekunstnere når de gjør kunstene sine.[5]
^«Abrakadabra, das». DWDS – Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache (på tysk). Besøkt 23. august 2020. «Etymologi fra Etymologisches Wörterbuch (Wolfgang Pfeifer)»
^«abracadabra, n. and int.». Oxford English Dictionary (på engelsk). Oxford University Press. September 2009. Besøkt 23. august 2020. «The etymology of post-classical Latin abracadabra has been the subject of much conjecture; no documentation has been found to support any of the various conjectures which have been put forward. Some have suggested an origin within Latin or Greek, e.g. as an alteration of abecedarius abecedary adj. with insertion of euphonic elements (e.g. -ra- ), others a borrowing from languages as diverse as Thracian (a sparsely attested Indo-European language) and Sumerian. A connection with post-classical Latin abraxas , Hellenistic Greek Ἀβράξας abraxas n. has also frequently been suggested, but the nature of any relationship is unclear. A further large group of etymological suggestions tries to derive the word from Hebrew or Aramaic in various ways, involving, for example, an alteration of an unknown Aramaic name of a demon, or a connection with Hebrew bĕrāḵāh ‘blessing’ and dāḇar ‘to speak’ or dāḇār ‘speech, word’, but again, supporting evidence is lacking, and the use of the magical word in Jewish sources does not seem to be attested before the early Middle Ages.»