Abd al-Rahman III
I dag er Abd al-Rahman III et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk til populærkultur har Abd al-Rahman III blitt et konstant diskusjonspunkt og en inspirasjonskilde for mange mennesker. Over tid har Abd al-Rahman III vokst i betydning og har hatt en betydelig innvirkning på måten folk samhandler med hverandre på. Denne artikkelen tar sikte på å utforske i detalj virkningen av Abd al-Rahman III på dagens samfunn og undersøke hvordan det har utviklet seg over tid. Likeledes vil de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Abd al-Rahman III analyseres, med mål om å gi en helhetlig visjon om dette svært relevante temaet.
| Abd al-Rahman III | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. jan. 889 Córdoba | ||
| Død | 15. okt. 961[1][2] (72 år) Córdoba | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Muhammed | ||
| Mor | Muzayna | ||
| Barn | Al-Hakam II Abu al-Mutarrif al-Mughira | ||
| Nasjonalitet | Córdoba-emiratet Córdoba-kalifatet | ||
| Gravlagt | Alcázar de los Reyes Cristianos | ||
Abd al-Rahman III[3] (arabisk: عبد الرحمن بن محمد, spansk: Abderramán; født 7. januar 891 i Córdoba, død 15. oktober 961 i Medina Azahara) var den 8. emir og den første kalif av Córdoba (912–961).
Al-Rahman III sørget for ro i det splittede riket og forsvarte seg mot fatimidene i Nord-Afrika og de kristne småstatene (Castilla, León og Navarra) i Nord-Spania. I 929 erklærte han seg selv kalif og skapte dermed Córdoba-kalifatet.
Liv og virke
Bakgrunn
Han nedstammet fra umayyadene som regjerte umayyadekalifatet, og var emir i Córdoba-emiratet i Al-Andalus.
Fra emir til kalif (emir 912–929, kalif 929–961)
Abd ar-Rahman underkuet adelen med en delvis kristen leiehær og slo deretter tilbake fatimidene, dels ved å støtte deres fiender i Afrika, dels ved å selv gjøre krav på kalifatet.[trenger referanse] Hans forgjengere hadde, likesom han selv da han tiltrådte tronen, kalt seg emirer. Ved å heve seg selv selv over i sultanverdigheten kunne Abd ar-Rahman styrke sin posisjon, både overfor den egenrådige adelen og hans fiender i Afrika.[trenger referanse]
Da Abd ar-Rahman III den 16. januar 929 utropte seg selv til kalif brøt han både med den lange tradisjon som hadde knyttet tittelen til den som kontrollerte de hellige byer Mekka og Medina og med kalifatene i Kairo og Damaskus.
På grunn av at han ble forrådt av den arabiske adelen tapte han slaget ved Alhandega mot de kristne i 939.[trenger referanse] Det ble hans siste militære kampanje.
Likesom hans sønn al-Hakam II skal også ʿAbd ar-Rahmān III ha hatt et mannlig harem.[4] Etter ʿAbd ar-Rahmāns død i oktober 961 ble al-Hakam II kalif av Córdoba.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abd-al-Rahman-III, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som ‘Abd al-Raḥmān III de Còrdova, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000140
- ^ Jørgen Bæk Simonsen: Det spanske kalifat i Den store danske. Sist oppdatert: 2.2.2009. Besøkt 2.8.2010
- ^ Medieval Iberia: An Encyclopedia. Routeledge. 2003. s. 397.
Litteratur
- Évariste Lévi-Provençal, Emilio García Gómez (utg.): Una Crónica anónima de Abd al-Rahman III al-Nasir. Madrid 1950.
- Maribel Fierro: ʾAbd al-Rahman. The First Cordoban Caliph. Makers of the Muslim World. Oneworld Publications, Oxford 2005, ISBN 1-85168-384-4.
- Ulrich Haarmann: Geschichte der Arabischen Welt. C.H. Beck, München 2004. ISBN 3-406-47486-1.
- Arnold Hottinger: Die Mauren. Arabische Kultur in Spanien, Wilhelm Fink Verlag, München 1995, ISBN 3-7705-3075-6.
- Stephan Ronart, Nandy Ronart (utg.): Lexikon der Arabischen Welt. Ein historisch-politisches Nachschlagewerk. Artemis Verlag, Düsseldorf 1972, ISBN 3-7608-0138-2.
- Janina M. Safran: Defining Boundaries in al-Andalus: Muslims, Christians, and Jews in Islamic Iberia. Cornell University Press, Ithaca, 2013, ISBN 9780801451836, S. 59–69.