158 Koronis

I denne artikkelen vil vi utforske den grunnleggende rollen som 158 Koronis har spilt gjennom historien, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra sin opprinnelse til i dag har 158 Koronis vært gjenstand for debatt og analyse i flere disipliner, og vekket nysgjerrigheten og interessen til både eksperter og fans. Gjennom en flerdimensjonal tilnærming vil vi undersøke dens innflytelse på kultur, politikk, teknologi og andre områder, for bedre å forstå dens relevans i den moderne verden. Ved å vurdere ulike perspektiver og gjennomgå empiriske bevis, tar vi sikte på å gi et helhetlig syn på 158 Koronis og dets betydning i dagens samfunn.

158 Koronis
Oppdagelse
Oppdaget avViktor Knorre
Oppdaget4. januar 1876
Oppdaget fraBerlin-observatoriet
Overgangsnavn1955 HA1, A893 PA, A911 HB, A876 AA
Oppkalt etterCoronis
Objekttypeasteroide
Gruppe
    Familie
asteroidebeltet
Koronis-familien
Baneegenskaper
Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008)
Moderlegemesolen
Aphelium453,151 mill. km (3,029 AE)
Perihelium404,694 mill. km (2,705 AE)
Store halvakse428,922 mill. km (2,867 AE)
Eksentrisitet0,056
Omløpstid1773,285 d (4,85 år)
Midlere anomali125,379°
Inklinasjon1,004°
Lengden til oppstigende knute278,545°
Perihelargument143,435°
Fysiske egenskaper
Dimensjoner35,37 km
Rotasjonsperiode14,206 t
Overflaterefleksjon0,277
Absolutt størrelsesklasse (MV)9,37
Kilder
JPL-idlenke

← Forrige – Neste →
157 Dejanira – 159 Aemilia

158 Koronis er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Koronis.[1] Den ble oppdaga den 4. januar 1876 av Viktor Knorre fra Berliner Sternwarte i Berlin. Koronis er navnet på flere kvinneskikkelser i gresk mytologi.

Referanser

Eksterne lenker