I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Østgrense-afrikaans. Enten det er et aktuelt emne, en offentlig person eller en historisk begivenhet, har Østgrense-afrikaans fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom denne artikkelen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til Østgrense-afrikaans, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn. Uansett om du er ekspert på emnet eller nettopp begynner å oppdage det, inviterer vi deg til å fordype deg i denne spennende reisen for å bedre forstå betydningen og relevansen av Østgrense-afrikaans i vår tid.
Østgrense-afrikaans | |||
---|---|---|---|
Oosgrens-Afrikaans | |||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Lavsaksisk-lavfrankisk Nedertysk språk Afrikaans | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | af | ||
ISO 639-2 | afr | ||
ISO 639-3 | afr | ||
Glottolog | east2693 |
Østgrense-afrikaans (afrikaans: Oosgrens-Afrikaans) er en afrikaans dialekt som snakkes hovedsakelig i Sør-Afrika og Namibia. Dialekten oppstod på grunn av liten kontakt mellom samfunnet ved Kaaps østgrense og andre samfunn. Sammen med dialekten som ble brukt av gruppen kalt voortrekkers (Voortrekker-afrikaans) er østgrense-afrikaans grunnlaget for målformen afrikaans. Denne dialekten er i bruk i flere av Sør-Afrikas østlige provinser, deriblant Mpumalanga, Gauteng og Limpopo.
Det er flere teorier rundt rollen denne dialekten har hatt i forhold til afrikaans. Teorien nevnt i innledningen er den generelt aksepterte.
Etter hva Van Rensburg[1] sier har denne dialekten utviklet seg fra varianter av nederlandsk som ble brukt av Vrijburgers og bønder med fe-drift som kom til landet senere. Dialekten ble via de Grote Trek spredt til indre områder, er etter Van Rensburgs mening basis for dagens standardafrikaans.
Hvorvidt dette er korrekt er usikkert. Van Rensburgs teori utelater en stor del av den hvite befolkningen som kulturelt sett var viktig. Ifølge Muller[2] bestod Kaapkolonien i 1834 like før de Grote Trek, av rundt 150 000 mennesker, derav ca. 70 000 hvite. Blant kolonistene ved østgrensen bodde ca. 4 000 engelske, noe som betyr at rundt 28% av kolonistene ved grensen snakket hollandsk. Resten av de hollandskspråklige bodde i Kaapstad, området rundt og i områder utenfor dem som ble regnet til østgrensen.