I våre dager har Ödön von Horváth blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Fra sin innvirkning på hverdagen til sin innflytelse på den globale økonomien, har Ödön von Horváth fått en fremtredende plass i aktuelle samtaler og debatter. Når vi går dypere inn i Ödön von Horváth-verdenen, er det avgjørende å forstå dens betydning og implikasjonene den har. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Ödön von Horváth og hvordan dens tilstedeværelse fortsetter å forme vår stadig utviklende verden.
Ödön von Horváth | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Edmund Josef von Horváth 9. des. 1901[1][2][3][4] ![]() Rijeka[5][6] | ||
Død | 1. juni 1938[1][2][3][4]![]() avenue des Champs-Élysées[7] Paris[6] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker,[8] skribent,[8][9] manusforfatter[9] | ||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (–1921) | ||
Ektefelle | Maria Elsner (1933–1934) | ||
Nasjonalitet | Ungarn[6] Østerrike-Ungarn (ligger i nåværende administrative område: Kroatia)[6] Tyskland[6] Østerrike[6] | ||
Gravlagt | Heiligenstädter Friedhof | ||
Morsmål | Tysk | ||
Språk | Ungarsk, tysk[10] | ||
Utmerkelser | Kleist-prisen (1931) | ||
Debuterte | 1920 | ||
Aktive år | 1920– | ||
Viktige verk | Jugend ohne Gott | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Ödön (Edmund Josef) von Horváth (født 9. desember 1901 i Fiume (nå Rijeka, Kroatia), død 1. juni 1938) var en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere og dramatikere i det tyvende århundre.
Han ble født i dagens Kroatia som sønn av den østerriksk-ungarske diplomaten dr. Edmund Josef Horváth og Maria Hermine Prehnal. Faren ble opphøyet i adelstanden i 1909, samtidig som han ble stasjonert i München. Ödon gikk på skole i Budapest, Wien og München, og studerte deretter germanistikk ved Ludwig-Maximilians-Universität München. Mellom 1924 og 1933 bodde han i Berlin, Salzburg og Murnau i Oberbayern. I 1933 reiste han til Wien, og i 1938 slo han seg ned i Paris.
Folkekultur og tysk politisk historie spiller en viktig rolle i Horváths arbeider, og han advarte særlig mot fascismen.