Østerriksk-ungarsk krone
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Østerriksk-ungarsk krone i dagens samfunn. Siden fremveksten har Østerriksk-ungarsk krone fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og innbyggere generelt, og blitt et tema for interesse og forskning innen ulike kunnskapsområder. Gjennom historien har Østerriksk-ungarsk krone påvirket utviklingen av menneskeheten betydelig, og spilt en grunnleggende rolle i å forme vår kollektive identitet og utviklingen av våre sosiale relasjoner. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene og dimensjonene til Østerriksk-ungarsk krone, forstå dens innvirkning i fortid, nåtid og fremtid, så vel som dens relevans i den nåværende konteksten.
| Østerriksk-ungarsk krone | |||
|---|---|---|---|
 Énkroneseddel fra 1919 | |||
| Land | Østerrike-Ungarn | ||
| Delt i | 100 heller | ||
| Innført | 1892 | ||
| Avskaffet | 1920-tallet | ||
| Erstattet av | Østerriksk schilling Ungarsk pengő Tsjekkoslovakisk koruna | ||
Østerriksk-ungarsk krone er en tidligere valuta brukt i Østerrike-Ungarn mellom 1892 og 1920-tallet. 1 Krone = 100 heller. Valutaen ble innført 1892, og verdien var basert på gull. Den daværende myntfoten gylden (ungarsk forint) var basert på sølv. På innføringstidspunktet var vekslingskursen 2 Kroner = 1 gylden.
Valutaen gikk ut av bruk etter hyperinflasjonen som kom i etterkant av første verdenskrig, da også landet ble delt i selvstendige republikker.
Østerrike innførte sin egen valuta schilling den 20. desember 1924 (vekslingskurs 10 000 Kroner = 1 Schilling), mens
Ungarn innførte Pengő den 21. januar 1927 (12 500 Kroner = 1 Pengő). Tsjekkia og Slovakias valutaer har beholdt navnet (koruna og haléř).