Ørnetåken

I dag er Ørnetåken et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Siden oppstarten har Ørnetåken vært gjenstand for interesse og debatt i ulike kretser, og generert alle slags meninger og perspektiver. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien eller dens innflytelse på populærkulturen, forblir Ørnetåken et tema for konstant studier og diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ørnetåken, og analysere dens betydning og virkning i dag.

Hubble-bilde av Ørnetåken.

Ørnetåka (katalogisert som M16, NGC 6611 (selve stjernehopen) og IC 4703 (selve tåken)) er en lys stjernehop av nylig dannete stjerner med en tilhørende emisjonståke som ligger rundt 7 000 lysår unna i stjernebildet slangen.

I 1995 fotograferte romteleskopet Hubble tåken for første gang. Bildet viste tre pilarer sammensatt av kald interstellar hydrogengass og støv. I pilarene foregår det aktiv stjernedannelse.[1]

I 2007 ble det offentliggjort at de tre pilarene på bildet fra 1995 kanskje er blitt ødelagte av en sjokkbølge fra en supernovaeksplosjon. Det er blitt estimert at den eventuelle ødeleggelsen skjedde for 6 000 år siden, men lyset fra tåken vil nå jorden først om 1 000 år, siden tåken ligger 7 000 lysår unna.[2]

Referanser

  1. ^ «Pillars of Creation» - Hubbleteleskopet sin offisielle hjemmeside. Besøkt 13. april 2011.
  2. ^ «Famous Space Pillars Feel the Heat of Star's Explosion» - offisiell pressemelding fra JPL. besøkt 12. april 2011.
PortalikonPortal:Astronomi