Ærens vei

I dagens verden spiller Ærens vei en grunnleggende rolle i samfunnet. Dens betydning dekker flere aspekter, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen. Gjennom historien har Ærens vei vært gjenstand for studier og debatt, og generert utallige meninger og teorier som søker å forstå dens sanne betydning. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Ærens vei, utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i hverdagen. Vi vil lære om dens innvirkning på folks liv, så vel som dens rolle i å forme den nåværende verden. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage alt Ærens vei har å tilby.

Ærens vei
orig. Paths of Glory
Adolphe Menjou og Kirk Douglas i filmen
Generell informasjon
Utgivelsesår1957
Prod.landUSA
Lengde95 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiStanley Kubrick
ManusforfatterStanley Kubrick
Calder Willingham
Jim Thompson
MusikkGerald Fried
SjeffotografGeorg Krause
Prod.selskapUnited Artists
Eksterne lenker
IMDb

Ærens vei (originaltittel: Paths of Glory) er et amerikansk krigs-drama fra 1957 regissert av Stanley Kubrick. Filmen er basert på en roman av Humphrey Cobb. Den engelske tittelen kommer fra et sitat av den engelske poeten Thomas Gray: «The paths of glory lead but to the grave».

Handling

Ved vestfronten under første verdenskrig beslutter de franske generalene at en kraftig befestet høyde som tyskerne holder skal overtas til en hver pris. Alle vet at det er håpløst og angrepet mislykkes. Tre soldater velges ut på måfå og blir stilt for krigsrett anklaget for feighet.

Produksjon

Fra innspillingen, Kubrick sittende.

Kubricks første store film Spillet er tapt (1956) var en kommersiell fiasko og Harris-Kubrick inngikk kontrakt med Bryna Productions (Kirk Douglas' selskap) om å lage fem filmer. Med denne kontrakten fikk de stjernen Douglas med i den neste filmen, og Douglas bidro til finansieringen. Kubrick fikk da tilgang til Hollywoods produksjonsapparat og større budsjett til Ærens vei.[1][2][3]

Mottakelse

Da filmen handlet om en lite ærerik fransk manøver under første verdenskrig, var den lenge forbudt i Frankrike. Clint Eastwood kalte den en stor antikrigsfilm, og filmen var også kontroversiell i USA på grunn av antikrigsperspektivet. Ærens vei omtales som en av Douglas' beste. Dette var første gangen Kubrick arbeidet med en stor stjerne og det opprinnelige manuset ble skrevet om slik at hovedpersonen fremstilt av Douglas ble løftet frem. Ærens vei var ingen kommersiell suksess. [1][2][3][4]

Medvirkende

Referanser

  1. ^ a b Krämer, Peter (28. juni 2017). «Stanley Kubrick: Known and Unknown». Historical Journal of Film, Radio and Television. «Based on extensive archival research and a wide range of secondary sources, this essay offers a systematic survey of Kubrick’s unrealised projects, with regards to three distinctive phases in his career: the formative years up to 1955, his partnership with producer James B. Harris from 1955 to 1962, and his work as one of Hollywood’s leading producer-writer-directors after 1962. In a career spanning just over half a century, Stanley Kubrick took numerous pictures for Look magazine, made 4 documentary shorts and 13 feature films, and published a range of articles and books connected to his film-making. The vast majority of the work Kubrick presented to the public, including all of his photographs, articles and documentaries as well as seven of his features, came out within the first 20 years of his career,» 
  2. ^ a b Bjørkly 2000, s. 17-19.
  3. ^ a b Pulver, Andrew (26. april 2019). «Stanley Kubrick: film's obsessive genius rendered more human». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. februar 2020. 
  4. ^ Jeakle, Will (6. februar 2020). «How Kirk Douglas Made A Better World War I Film Than ‘1917’». Forbes (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. «Paths of Glory might be aptly renamed Kirk Douglas Against The World—a reasonable title for many of his great roles. From 1960’s Spartacus (also directed by Kubrick) to 1951’s Ace In The Hole (a masterpiece by Billy Wilder). Douglas appears to be a cynic, unwilling to go along with the self-serving political nature of those in charge. In reality, Douglas shows the system itself to be the cynic, while his idealistic devotion to truth makes him the doomed hero.» 

Eksterne lenker