Validitet av spørreskjemaer og intervjuer i forskning

Introduksjon
Spørreskjemaer og intervjuer er en vanlig metode for å samle inn data i forskning. Dataene som samles inn fra disse metodene kan brukes til å identifisere trender og mønstre i befolkningen. Før man bruker disse metodene er det viktig å sikre at de er gyldige, det vil si at de faktisk måler det de er ment å måle. I denne artikkelen vil vi utforske hva validitet er, og hvordan vi kan sikre at spørreskjemaer og intervjuer er gyldige.

Hva er validitet?
Validitet handler om å sikre at det man måler faktisk er det man er interessert i, og at målingen er nøyaktig. Hvis dataene som samles inn ikke er gyldige, kan de ikke anses som pålitelige og kan føre til feilaktige konklusjoner. Validitet kan deles inn i forskjellige typer.

Konstruktvaliditet
En type validitet handler om å sikre at spørsmålene i spørreskjemaet eller intervjuet faktisk måler det man ønsker å måle. Dette kalles konstruktvaliditet. For eksempel, hvis man ønsker å måle en persons stressnivå, må man sikre seg at spørsmålene i spørreskjemaet faktisk er representative for stress.

Innholdsvaliditet
En annen type validitet kalles innholdsvaliditet. Dette handler om å vurdere om spørsmålene i spørreskjemaet dekker alle viktige områder av et emne. For eksempel, hvis man skal måle ernæringsvaner, må spørsmålene dekke alle relevant informasjon.

Kriterievaliditet
Kriterievaliditet sikrer at det man måler faktisk korrelerer med andre variabler som man forventer å ha relasjon til. For eksempel, hvis man måler intelligens, må det være en korrelasjon mellom testresultatene og karakterene til deltakerne på skolen.

Hvordan sikre validitet i spørreskjemaer og intervjuer?
Det finnes flere måter å sikre validiteten til spørreskjemaer og intervjuer. Her er noen av de vanligste måtene:

- Pilot testing: En pilot test inkluderer en liten gruppe deltakere som fullfører spørreskjemaet eller intervjuet. Gjennom pilot testing kan man identifisere eventuelle problemer med spørsmålene eller intervjuene og gjøre nødvendige endringer før man bruker dem på en større skala.

- Ekspertvurdering: Å la fagpersoner eller eksperter innen feltet vurdere spørreskjemaene kan også hjelpe til med å sikre gyldigheten. Ekspertene kan gi tilbakemeldinger om relevansen og klarheten av spørsmålene.

- Repeterbarhet: En annen måte å sikre validitet på er å gjenta testen på samme gruppe deltakere over tid. Hvis resultatene er like hver gang, kan man anta at testen faktisk måler det den er ment å måle.

- Sammenligning med andre målinger: En annen måte å sikre validitet på er å sammenligne resultatene med andre målinger. For eksempel, hvis man måler stressnivået til en gruppe deltakere ved hjelp av et spørreskjema, kan man også måle stressnivået ved hjelp av et annet verktøy, for å sikre at resultatene er konsistente.

- Kognitiv testing: Kognitiv testing går ut på å intervjue deltakere mens de går gjennom spørreskjemaet, for å forstå hvordan de tolker og svarer på spørsmålene. Dette kan hjelpe til med å identifisere eventuelle problemer med spørsmålene og gjøre nødvendige endringer.

Konklusjon
Spørreskjemaer og intervjuer kan være svært nyttige verktøy i forskning, men det er viktig å sikre at de er gyldige. Validitet handler om å sikre at det man måler faktisk måler det man er interessert i, og at målingen er nøyaktig. Det finnes flere måter å sikre validiteten til spørreskjemaer og intervjuer, inkludert pilot testing, ekspertvurdering og repeterbarhet. Ved å være bevisst på disse metodene kan man sikre at spørreskjemaer og intervjuer faktisk gir nøyaktige og pålitelige data.